Dagen startet med nydelig vær, og jeg bestemte meg for å kutte opp stokkene i kubb. Kanskje kløyve også……men……saga ville ikke gjøre jobben sin i dag. Åpnet den, renset og pusser, men nei da……den nektet å sage skikkelig.
Og jeg som stortrives med slik jobbing, hadde jo fin musikk på ørene og hadde tenkt å imponere med å ta alt 😘 men, men, ikke noe å gjøre med det. Må investere i et nytt sagkjede, og spørre om det er lurt med en service 😘
Da var det av med vernebukse og øreklokker, få i seg litt mat og dra på bærtur 😘
Småfuglene storkoste seg når jeg dro 💛
Så var jeg på veg,
denne gangen retning Måsafjell ❤️
Ikke så lett å se, men her har et ganske stort dyr ligget og koste seg. Og jeg hørte et dyr oppi skogen, så kanskje det var samme dyret ☺️
Kom meg inn på området hvor jeg håpet at det skulle være litt molter 🧡 og det var det, litt!
Og ei padde……
Nærmet meg Måsafjell……
Og langs myrdragene fant jeg noen molter her og der……gikk et par-tre skritt, plukket ei molte eller to……så nye skritt, og nye molter…..men lange strekk uten bær også 😘
Herfra tar jeg ofte bilder på vinteren, når jeg koser meg på skiturer. I dag gikk jeg mye av skitrasseen……og når jeg kom hit kjente jeg på draget etter å gå på toppen. Det blåste litt, småregnet litt og var skikkelig høstlig egentlig.
Kom meg raskt opp på toppen, nøt utsikten og gleden over å være på toppen ❤️
Bestemte meg for å gå denne stien ned igjen 😘
Fant denne tua/såta……trur en lemen har laget seg ei sklie her 🤣
Blir nok litt tyttebær i år (men det har jeg fortsatt i fryseren, så de får stå for meg). ❤️
Fant denne fine stien, og plutselig var jeg skikkelig sliten…..🥺 bestemte meg for å følge stien hjemover 😅
Det var bare det at det var molter en annen veg enn der stien gikk……så da måtte jeg gå en annen veg 🤣
Et herlig motiv…..rammet inn Gaustakne 🩷
Og denne var vakker 🩷
Så fant jeg ei rar maurtue……formet som en bolle opp ned 😘
Jeg kom ned på stien hvor jeg startet plukking av molter……skulle jeg gå korteste veg tilbake til hytta 🤔 sukk, det er jo kjedelig, selv om jeg er sliten……så jeg valgte å gå “runda”…..trudde jeg. Bare at det fristet litt å gå oppom ei myr til….
Og så havnet jeg på Kjerringsteinløypa 🤪 ei flott løype tilrettelagt for funksjonshemmede. Nå var jeg så sliten at jeg subvet beina bortetter…..og tenkte at nå orket jeg ikke se etter mer bær 🥵……men det var før moltene lyste mot meg i vegkanten. Så nok en gang ble jeg trukket litt ut av løypa. Hvor kom de kreftene fra 🤔
Da var det godt å sette seg ned litt her…..og for de som kjenner meg godt, jeg slappet av nesten to minutter før jeg var i gang igjen 🤣 kommer jo ikke hjem ved å bli sittende der 🫣
Litt etter kom jeg inn på bilvegen, og det var strake vegen hjem, tenkte jeg……
Bare at da lyste bringebæra mot meg. Jeg var utrolig sliten, men tydeligvis ikke sliten nok til å bare gå hjem. Måtte ha med meg de små, søte, røde også ❤️ jeg undret meg over dette med slitenhet og krefter……mye sitter i hodet, helt klart 🙃 jeg klarte jo det jeg ville ❤️
Det VAR godt å komme hjem til hytta. Lage syltetøy av bærene, fryse de ned og så nyte peiskosen. Vente på at harepusen kanskje kommer på besøk i kveld (han var her en liten tur sent i går kveld).
Og i morgen vender jeg nesa hjemover 🩷❤️🩷
