Vi må bare innrømme at tankene kom i dag “hvorfor gjør vi dette her” 😱 men det var ikke veldig kaldt, selv om det snødde i går. Det var vindstille, vi fant teltet som delte ut startnummerene, stilte oss i kø, hoppet og spratt for å ikke bli kalde…..
og så var alt greit 💕
Fikk på oss klær og startnummer, stilte oss i dokø 🤣 som tok ca 20 minutter…..stilte oss opp sammen med alle løperne, og så var vi i gang 🏃 de første kilometerne gikk helt fint. Så tenker jeg “jeg er jo ingen løper, hvorfor blir jeg med hver gang”….. tankene er jeg vant til å få….så svaret er enkelt “MESTRINGSFØLELSE” og jeg har betalt på lik linje med de andre, så dette er jeg med på…..jeg skal jo bare gjøre så godt jeg kan og målet er å komme i mål (helst før 3 timer)….. 😘
Andre runde kommer positive tanker, jeg løper med fartsholderen på 2.30 og må slippe han litt forbi, men er godt fornøyd ☺️ og når runde tre nærmer seg runding, da tenker jeg “det var ikke lenge siden jeg var her på runde to”…..
Siste runde, jeg er litt sliten, løper og går, 50 skritt gå og 100 løp, det fungerer en stund…..får litt vondt i korsryggen…..foten begynner å vri seg i kramper…..lytter til en som løper hel maraton som spør ei Anna om hvordan det går med henne “joda, krampene kommer og går litt”……da bestemmer jeg meg fort,
“det sitter i hodet”….jeg har bare et par kilometer igjen….dette går bra ☺️
Og det gikk helt supert….tid 2.34.56 ❤️ godt under 3 timer. Jeg er superfornøyd ❤️
Kjæresten min løp på 2.12.07, han er også veldig fornøyd ❤️
Stolte, mestringsfølelse ❤️❤️❤️
Det kjennes så utrolig deilig ❤️
Tilbake i bilen, krampene hugger fast i begge beina/legger og føtter mine….Hjelp jeg skal faktisk kjøre hjem. Vi blir sittende en god stund, jeg tar ingen sjanser….
Krampene slipper taket, vi kjører hjem ☺️
I bilen, på veg hjem, er vi på hugget igjen “dette må vi gjøre neste år også” 🤣 gleder meg allerede ☺️
Nå er det restitusjon, beina føles fine
og livet er godt å leve ❤️