Lite visste jeg at det skulle bli rådyrsafari i dag. Jeg ville bare ut å gå en tur før frokost ☺️ men så dukket det altså opp 14 rådyr i løpet av turen ❤️ jeg liker å gå oppover Århusjordene, rett ved der jeg bor.
Liker å gå litt bort fra tettbebyggelsen og kjenne på det åpne landskapet ❤️
Satt i dag morges, og så på fuglene utenfor vinduet mitt. Tenkte:” nå er jeg sliten/utslitt”. Jeg mangler energi, kreativitet, engasjement og lever av gammel vane, på rutine 🫣 i hvert fall føles det slik……
Leste om ei dame på 92 år som har løpt maraton……joda, det går an 😘 og jeg kjenner at om jeg er sliten, så er i hvert fall håpet der…… håpet om å holde meg sprek til jeg dør ❤️
For dere som ikke har lest de siste blogginnleggene mine, så har jeg mistet en svært god venn (han døde av sykdom). Men på tirsdag, da det var begravelse for han, så fikk jeg også vite at min bror døde den morgenen. Han var i 70-årene, ikke så veldig gammel. Vi har ikke vært nære de siste årene, men som barn viste han mye omsorg for meg som jeg virkelig trengte ❤️ så det er trist og leit.
Jeg har et klart budskap til meg selv, og alle andre, er du utslitt….så bare stå på. Vi må ikke gi oss, men tilpasse litt…..tilpasse energinivået på trening 😘 da ble det 7 km gåtur i tåkehavet i dag 🩶🤍🩶
Denne fuglen så kunstig ut, men var faktisk levende ❤️
I dag var det helt nødvendig med piggsko, for meg 🥵 det er en god investering ❤️
Godt fornøyd ❤️
Hjemme i hagen min har jeg stadig besøk 🫣 kan noen lære disse rådyra å gjødsle blomsterbedene mine, i stedet for plenen 😂
Inne koser jeg meg med tulipaner 🌷🌷🌷
Disse fikk jeg av søstrene mine i går……nydelig 🌷🌷🌷 det var tulipanenes dag 🌷🌷🌷
I går ble vi huseiere oppfordret til å grave frem kummene utenfor hagen vår…..og i år er jeg heldig at Olav hadde lyst til å gjøre det for meg 💙 Det var lurt for med øs pøs regn i dag, rant vannet bort etter hvert 💧💙💧
I går gikk vi en fin tur rundt Hjellevannet…..for å nyte snøen før regnværet kom 💙❄️💙
Det har sin sjarm å bo i byen også…..med lys og sånt 💙💙💙
Rett borti gata mi lyser disse så vakkert der de står 💙💙💙
Etter en lang dag med regn og grått vær, lysner det endelig……..spent på morgendagens vær og føreforhold. Egentlig hadde jeg gledet meg til skitur i morgen, men nå får morgendagen vise hva jeg skal gjøre…..😘
Jeg elsker å starte dagen med snømåking ❄️💙❄️ er jeg den eneste i hele verden som synes det er helt topp 😘 gårdsplassen er ca 80 kvm og det tar en liten time om snøen ikke er for tung. Jeg koser meg hele tiden ❄️💙❄️
Og det er jo vakkert, sånn tidlig på morgenen 💙
Og med hodet fullt av tanker som er triste, så er det ekstra godt å gjøre noe fysisk 💙
I kveld skal jeg ha klubb……det er også godt for tankene……da blir jeg engasjert i de gode samtalene rundt bordet 💙
Jeg bråbestemte meg for å lage et lite koldtbord 😘 håper det faller i smak (hvis ikke får de gå sultne hjem 😂 )
Rart å ikke ha mat på bordet, men smart å gå på kjøkkenet og forsyne seg 💙
Senere blir det kaffe og eplekake med krem ❤️ jeg tror de blir godt fornøyd.
Og jeg får en fin kveld sammen med 4 venninner fra skoledagene 🥰
I dag var dagen hvor vi skulle ta farvel med vennen min som døde rett over nyttår ❤️
Det ble en utrolig vakker og fryktelig trist avskjed ❤️ vakker musikk, nydelige blomster som var mye i oransje (hans favorittfarge) 🧡 og vakre ord om en god familiemann, kamerat og venn ❤️
Det var fint å møte hele familien, tanter og onkler ❤️
Det er nok den mest følelsesladde begravelsen jeg har vært i noen gang ❤️ men det er jo godt å få gråte ut, når man trenger det ❤️
Takk for all varme og kjærlighet ❤️
Som alltid, når noe er vanskelig, så tok jeg på meg turtøy og kom meg ut i skogen etterpå. Det hjelper alltid, litt……
Vi har fått litt nysnø og noen hadde prøvd skia i dag. Joda, midt oppi sorgen kan jeg begynne å se frem til skisesongen og glede meg til den ❤️ sånn er livet. Ikke enkelt, men triste stunder og gode stunder…..om hverandre ❤️
Skjønte fort at jeg kanskje burde hatt med en åpningsgave (mange hadde det)……men det gikk helt fint. Vi fikk informasjon om ideen hans om et lite, koselig treningsmiljø basert på mest løping. Her kan vi veie oss, og ta mange ulike målinger som kan tilpasses løpingen/utviklingen vår.
Ånund inkluderer alle, det er det fine med han. Han hjelper og inspirerer “de beste”, men jeg som er “lat” og ikke helt er noen løper, føler meg også inkludert og ivsretatt ❤️ han er en god coach for alle. Han har et stort hjerte for mennesker han møter, og trening/helse er hans store interesse (slik jeg kjenner han). Han og jeg er veldig enige om hvordan vår fysiske OG psykiske helse trenger trening og riktig kosthold.
I løpet av kveldens happening ble det også hyggelige samtaler med andre som løper…..vi snakket om ulike løp vi har deltatt på, om målinger av kroppen for å bli bedre løpere, om erfaringer og hva som er viktig for hver og en av oss. Jeg storkoste meg ❤️ og ble inspirert til å fortsette å trene, og holde kroppen i gang ❤️
Håper dette blir et vellykket prosjekt for Ånund, og jeg er takknemlig for at han inkluderer meg og ønsker at jeg skal stå på videre ❤️
Vi trenger alle slike boost i hverdagen for å holde oss i gang, spesielt de dagene som kan føles tunge ❤️ så, jeg visste ikke hva jeg gikk til i kveld, men det var et verdifullt valg for meg ❤️
Første arbeidsuke etter juleferien…..den føles alltid ekstra lang……men nå er vi godt i gang igjen. Jeg har gitt meg selv mye å gjøre 🫣 lagt opp til å rette absolutt alt elevene jobber med i norsk, på skolen. De jobber godt og fortjener gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Resultatet ble sene kvelder med jobbing, for meg 🫣 men det er verdt det, i perioder.
Så, til disse utrolig flotte, små episodene i arbeidshverdagen min ❤️
En dag, i en norsktime, så undrer jeg meg over ei jente som ser ut til (på avstand) å jobbe godt, men som ikke leverer noe ark til meg. Hva driver hun med, tenker jeg og går bort til henne. Wow, joda, hun jobber systematisk og godt. Elevene jobber med rettskriving. Og hun vil både gjøre det riktig og lære det. Hun har dysleksi, men det hindrer henne ikke i å jobbe på. Hun har fått inn teknikker/metoder som hjelper henne i skolehverdagen til å løse ulike oppgaver. Jeg ble så imponert over hennes modne måte å ta dette på ❤️ hun og hjemmet fikk tilbakemelding på hvor stolt jeg var av henne. Det varmet alle ❤️
Så, på mandag først var det noen som tullet litt. Jeg irettesatte en gutt, som noen sa hadde skylda. Da sier en annen ifra:” Det var ikke han, det var meg”. Wow, det er tøft. Å stå opp og ta skylda for det man har gjort. Jeg skrøyt av det til klassen. Hadde en lignende episode midt i uka, som jeg også forsterket for klassen. Og igjen i siste time i dag. En gutt ble bedt om å stå litt igjen når de andre skulle gå hjem (elevene er vant til å måtte stå litt igjen og forklare for meg hvorfor de bryter regler). Jeg kjefter ikke med høy stemme, ber bare om forklaring og sier hva jeg forventer videre. Jeg tenker alltid:” De er under opplæring. Det er min jobb å veilede de på rett veg”. MEN før de andre elevene går ut i dag, så kommer en gutt bort til meg og sier:” Jeg var også med på tullet i starten av timen. Jeg bør også bli igjen sammen med han andre”. Jeg blir så stolt og rørt over denne modenheten. Skryter av han, lar de andre gå og tar en prat med disse to gutta om deres litt dårlige oppførsel i starten av timen. De går fornøyde hjem ❤️ og jeg bobler over av stolthet. Tenk…. ved bare å forsterke bittelitt det å stå opp for hverandre, være lojale mot hverandre, så får jeg en slik oppførsel tilbake ❤️ de er bare 11 år.
Siste herlige historie denne gangen. Vi så film på mandag, 51 unger på 11 år. På forhånd hadde jeg sagt at vi kanskje kunne lage en forestilling basert på denne filmen. Etter filmen på mandag klappet elevene av begeistring. I dag skulle det avgjøres hva barna ville. Og gjett om de vil være med på ideen til min kollega….og meg. Joda, de har kommet med konkrete tilbakemeldinger på hvilke roller de selv vil ha. Og de fleste er veldig engasjerte og gleder seg, noen overrasker oss skikkelig. Alle skal delta på noe, felles sanger og eventuelt som statister. Men noen får større roller……og det må de velge selv (blir trukket ut når flere vil det samme). Jeg opplever at denne ideen til min god kollega, og mitt engasjement sammen med henne, har satt i gang en prosess som kommer til å spleise oss alle enda bedre sammen ❤️ faktisk mer enn jeg tenkte på forhånd. Vi har et felles mål som alle skal bidra med for å få til: FORESTILLING, når vi er klare for det. Forestilling for de andre elevene på skolen, og foreldrene ❤️ elevene skal selv være med å skrive replikker. De skal øve inn sang, musikk og dans. Og de skal til slutt øve inn skuespilldelen og sette alt sammen. Jeg gleder meg helt vilt til denne prosessen, dette halvåret ❤️
Dere skjønner vel at jeg har verdens beste jobb ❤️❤️❤️
Men akkurat nå er det helg, og jeg skal roe ned i kveld. Med levende lys, film og musikk ❤️
Jeg blir aldri lei av å høre på den stemmen ❤️ han synger så utrolig flott ❤️
Bråbestemte meg i dag tidlig for at jeg ville få med meg denne lille konserten på en av byens koselige pub’er. Jeg er ikke noe pub-menneske, men trives godt på konserter her ❤️
Når jeg besøkte han rett før jul, så klarte han ikke å gå lenger. Måtte benytte rullestol. Kreftene i bena var borte. Jeg snakket om fine ting vi har opplevd sammen, men jeg gråt inni meg. Nå kunne vi ikke danse lenger 🧡 ikke det at dansen vi hadde de siste par årene var mye å skryte av, men rytme hjelper folk med Parkinson og bevege seg. Så det var vår greie 🧡
Så ble han syk, tett oppunder jul, alvorlig syk…. og jeg fikk beskjed i romjula. Besøkte han, traff familien…..og vi forstod at det gikk mot slutten.
Det var godt og vondt å holde han i hånda….og ikke vite om han merket det eller ikke (han var ikke “til stede” i vår verden) 🥲 men mest godt, fordi det var det eneste jeg kunne bidra med…..for han 🧡
Jeg må innrømme at jeg håpet på et mirakel…. at han kunne våkne, og være bedre enn noen gang…….men jeg er realist, og visste at det ikke ville skje.
Så sovnet han stille inn, natt til søndag…..
under fullmånen 🧡🧡🧡
Jeg tror det var best for han 🧡
Så sitter jeg igjen, med takknemlighet for at han var en del av livet mitt i mange år 🧡
med gode minner, morsomme minner, minner om utfordringer vi stod i sammen og en dyp respekt for det flotte mennesket han var…… Snill, varm, raus, tålmodig, inkluderende 🧡
Jeg gråter fordi han er borte for oss, men jeg kjenner også at jeg gråter for alt sykdommen gjorde mot han, alt sykdommentok fra han. Når han levde holdt jeg ofte tak i det som fortsatt var positivt (og det likte han), men jeg gråt også inni meg. Nå lar jeg det komme ut, i det stille, mest for meg selv 🧡
Når jeg ser bilder av han (fra gode tider)……når noen skriver fint om han (som i avisa i dag)….. når jeg bestilte blomster og hilsen til han til begravelsen……ja, da kommer tårene helt av seg selv 🧡 for meg er det helt naturlig, og en viktig bearbeiding av sorgen. Å gråte er en del av livet……det er helt greit 🧡🧡🧡
