Jippi ☃️ da er det bare å håpe på at den blir værende og at det blir en snørike og skikkelig fin vinter med godt skiføre for “gamle” damer som meg ❄️❄️❄️
Jeg stod på verandaen og lurte på om jeg skulle ut og trene i dag 🤔 jeg er en makelig person 😳 så nei, det fristet IKKE
Men jeg vil jo gjerne holde ved like formen og kroppen som jeg har nå…..jeg vil være sprek nok til å kose meg med skiturer og andre vinterturer i skog og mark ❄️☃️❄️
Da er ikke vegen så lang ned til kjelleren min. Her var det rotete 😪 men fint å trene likevel 🤣
Tredemølla kjøpte jeg egentlig til sønnen min da han var for ung til treningssenter 😘 ehhhhh, det er visst kanskje 20 år siden 🙄 men den funker like bra fortsatt. Jeg er nøye på at når den skal brukes så må vi ha rene innesko, ellers ingen krav 🏃♀️
Sykler og stepmaskin har jeg fått gratis via finn.no (helt supert).
Det fine med å ha det hjemme er at jeg slipper å gå ut på dager som i dag ❤️
Da ble det en halvtime på mølla, litt step og tøy og bøy….og så er dagens økt over. Det gikk fort unna og er en nydelig følelse etterpå (egentlig undervegs også) ☃️ ❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️
Startet søndagen med gudstjeneste i Gjerpen kirke. Eldste barnebarn blir konfirmant til våren og skal gå på noen gudstjenester. Da blir jeg gjerne med ❤️
Etterpå trengte dattera litt hjelp i hagen…. og spurte også om jeg kunne starte på en bålplass rett ved huset hennes.
Bål er liver, så da stiller jeg gjerne opp ❤️ fint å ha barn med perfekte interesser 🤣
Men så, så dro jeg på søndagstur 💚
Endelig, for nå er det en stund siden….da jeg var liten var “alle” på søndagstur. Og da mine barn var små så var vi “alltid” på søndagstur.
Det er deilig å komme seg ut, bare rusle i eget tempo, lytte og snuse inn den friske lufta ❤️
Moheia er et sted jeg liker å gå….jeg trives med å gå på grusveg innover i skogen, være helt alene og bare kjenne på hvor mye energi det gir meg ❤️❤️❤️
Ikke mye farger igjen….men strå er også vakkert og stilig ❤️💚❤️
Jeg lette etter motiv i dag og fant faktisk ganske mange….flere enn jeg hadde trodd.
Oj, her var det en sperring 💚
jeg gikk rundt 🤣
Det er jo helt perfekt å gå her ❤️❤️❤️
💚 Utrolig, knall grønt og vakkert motiv 💚
💚 Morsom, flott, mosegrodd stubbe 💚
Naturens kunstverk 💕 og allerede istapper
Koselig, lita, rød stue i skogen ❤️
Wow, for ei rot 🙄 dette må ha vært et enormt, stort tre en gang 🤔😘
Vel hjemme ble det sier på Odd i dag 💘 laget i hjertet mitt 💘
Og jeg avslutter kvelden med en romantisk, koselig julefilm på TV ❤️❤️❤️
Jeg elsker å pusle og stelle i hagen 💚 jeg bruker min kreativitet, jeg jobber fysisk, jeg lar tanker og drømmer flyte fritt, jeg forsvinner inn i min egen lykkelige boble 💚 og jeg blir heldigvis aldri ferdig 🤣
I år laget dattera mi seg en kjøkkenhage hjemme hos seg 😳 og det har IKKE jeg 😪 da måtte jeg bare sette i gang 🤣
Noen kasser er ferdig kjøpt (stjerna), de andre snekret jeg av gamle gratis- materialer. Jeg liker å bruke minst mulig penger, det gir en ekstra glede 💚
Til våren skal disse fylles med jord, frø og planter (bringebær og solbær). Og kanskje får jeg flere ideer til dette området før våren kommer 🙄 og jeg skal legge gulv på grusen 🌼
Så var det dette området 🤔 her ønsker jeg meg et par gule roser, clematis og kanskje noe mer. “Det gule bed” kanskje (ehhhhh, det er jo noen planter der fra før og de er ikke gule 🤣).
Uansett, jeg måtte lage en innramming, så det var det jeg gjorde i dag. Neste gang skal jeg fjerne gresset og opparbeide bedet. Gleder meg til våren 💚🌼💚🌼💚
Jeg fikk noen materialer som sønnen min hadde til overs, etter verandabygginga si. Da skal jeg lage en liten platting ved inngangspartiet mitt. Håper å lage til noe fint der, noe jeg kan hente fra naturen 💚
Denne rosa gleder meg fortsatt hver dag, både når jeg er ute i hagen, men også når jeg sitter inne i stua og ser ut 💕
Jeg har en venn som har parkinson sykdom og i dag var jeg og besøkte han.
Vi hadde en skikkelig mimretime, lo og koste oss….snakket (dvs jeg snakket) om felles opplevelser noen år tilbake. Og vi hadde og har galgenhumor på det meste. Opplevelser, kanskje mest knyttet til han og hans utfordringer pga sykdommen, ble mimretime om.
Han har levd med sykdommen i mange år, fikk den før jeg ble kjent med han. Den gangen hadde han en kropp som enten hadde for “mye” bevegelser eller for lite. Jeg husker han tok hånden min og leide meg, men grepet var så ukontrollert hardt at det gjorde litt vondt.
Vi mimretime om folk som på puben syntes han var bortskjemt da jeg hjalp han å få på ytterjakka….mens da jeg kjapt repliserte at det ikke var bortskjemthet, men parkinson, så fikk vi snakket og fortalt folk litt om hvordan denne tilstanden er. Jeg tror at man må være litt mer på…fortelle folk…for at andre skal forstå og respektere ❤️
Tulipan er logoen til parkinson, internasjonalt. Derfor disse bildene.
Jeg har lyst til å fortelle “vår historie” om og med parkinson. Kanskje noen leser dette og lærer noe nytt 🙄
Vi opplevde at vi var ute og spiste, men ble nektet servering fordi en person med parkinson kan se full ut, eller kanskje bli oppfattet som litt sjuskete. Ansiktet mister ofte mimikk. Når vi opplevde slikt så merket jeg at jeg ble sint…MEN sinne løser lite. Så jeg snakket i klare og tydelige ord og forklarte om sykdommen, før vi reiste oss pent og gikk slik vi var blitt bedt om. For oss var det en seier som vi feiret på vår lokale pub hvor alle er inkludert uansett.
En annen historie var da han hadde kjøpt roser til meg, roser som var gamle. Han bare ba pent om en rosebukett, pakkes inn, og betalte. Sukk. Jeg takket selvfølgelig pent for blomstene, men dagen etter dro jeg til butikken, viste dem blomstene, og spurte hvorfor disse var blitt solgt. Dama bak disken så på den andre dama….jeg opplevde at de var litt usikre. De hadde ikke mer å si enn at det var leit at jeg ikke var fornøyd. Da forklarte jeg at mannen som hadde kjøpt dem hadde parkinson og jeg sa litt om hva det innebar. På en måte ble det en tanke om at da fikk noen nye lære litt….
Det er ikke lett å forstå mennesker som er annerledes enn oss selv. Jeg synes det er spennende å møte mennesker som skiller seg ut og som jeg kan lære mye av. Skulle selvfølgelig ønske at parkinson og andre utfordringer ikke fantes, men det gjør de jo.
Det er så mange utfordringer som ikke synes også. Orienteringssansen kan forsvinne litt eller bli dårligere. Jeg kunne kjøre vennen min til døra, til et konsertsted f.eks.,men så måtte jeg parkere. Og i mellomtiden hadde han tuslet litt rundt og jeg måtte lete. Hvor var han blitt av 😳Dette lo vi godt av. Etter hvert ble det slik at på hoteller ba vi om rom nærmest resepsjonen. Lettere å finne frem. En gang fikk vi rom innerst i en labyrint av ganger….det ble mange morsomme forviklinger av det 🤣 vi lo fordi det var en måte å overleve utfordringene på.
Og vet dere, yngste dama jeg ble kjent med og som hadde parkinson, var 29 år. Det er ikke bare en sykdom som eldre mennesker får 😪🥀
Det er alt for lite informasjon som når frem. Jeg opplevde også en gang, å bli ringt opp fra legevakta. Det var etter at sykdommen hadde begynt å ta fra han språket og balansen. Han hadde falt på gata, på kvelden, og blitt tatt hånd om av ambulansen. Det luktet litt øl av han så de trodde han var full…..veldig full. Jeg kjørte ut til legevakta, ble veldig lettet over å se at han kun hadde små skrubbsår. Jeg så at det var medlidenhet i øynene (rettet mot meg) fra de som jobbet der. Jeg tenkte at de tenkte: “stakkars deg som har en fyllik til venn”. Det er ikke sikkert de tenkte slik, men jeg forklarte raskt at han hadde parkinson med balanse og talevansker. Da plutselig fikk han (og jeg) en annen type omsorg ❤️ jippi, nok en gang fikk vi lært noen om utfordringene.
Balansen ble dårligere etter DBS-operasjonen. Dessverre. Før det løp han halvmaraton og slo de fleste kameratene sine. Han elsket å løpe og være i aktivitet. Etter hvert gikk vi for det meste, og pga balansen gikk jeg foran i utforbakkene for da ble jeg en brems på farta hans (hvis ikke hadde han fått for stor fart og falt). Vi lo og hadde mye gøy med det også ❤️
Slik satt vi og mimret i dag……
Nå er han dessverre mye kleinere, han strever med å snakke/finne ord og trenger mye hjelp. Jeg føler meg litt trist og maktesløs. For meg er han fanget i sin egen kropp. Det er ikke lett å tenke at det handler om å gjøre det beste ut av dagen (selv om det faktisk gjelder for alle).
Jeg besøker han, og får så uendelig mye tilbake. Han sitter jo mest der og venter på oss som stikker innom. Og likevel, det er jeg som er heldig……❤️ Heldig fordi jeg har en venn som har utfordringer ut over mine små bagateller. Jeg har lært, og lærer hele tiden å sette pris på livet akkurat slik det er. Han setter pris på mine små besøk, viser glede og takknemlighet 🌼 henter frem gode minner og har kvalitetstid 🥀
Lille meg bidrar til noe positivt for et annet menneske, tenk så heldig jeg er ❤️❤️❤️
Han elsker sjokolade, potetgull og godteri, så da hadde jeg med en liten bursdagsgave i dag (han hadde bursdag da jeg var syk). Jeg kjøpte noe som var litt lett å åpne for en som ikke lenger klarer å åpne alt selv…….
Men det er lite forenlig med resten av kroppen som nå er klar for jobb og det meste.
Dro på jobb i går morges, rakk å være der en halv time før jeg slukøret tuslet hjem igjen (det funket dårlig å være på jobb) 😪 så hva gjør jeg da 🙄 kjeder meg 😳 tenker på alt jeg har lyst til å gjøre. Jobber litt hjemmefra…..og tenker fort gjennom: Hva kan jeg gjøre nå, og hva kan jeg ikke gjøre (ut fra at magen bestemmer det meste) 🤨
Joda, naturen…. ❤️❤️❤️
nok en gang,…..den er der og ønsker meg velkommen….stille og fredelig….
og om jeg må tømme meg litt, så går det helt fint 🙃 sier den.
Det er bare så utrolig deilig å komme seg ut. Og jeg er heldig som har bil og kan kjøre litt. Da ble valget i dag å kjøre “hjem” til områder jeg vokste opp i ❤️❤️❤️
Det blåste kaldt, og jeg fyra ikke bål, men det var DEILIG likevel. Frisk høstluft 🍂🍂
Og plutselig, undervegs i dag, kom jeg på at jeg MÅTTE jo finne furukvister til krukka ved inngangsdøra mi (ALLE har vel det).
Det ble sent før jeg kom hjem i kveld, men kvistene kom på plass.
Gleder meg til morgendagens innhold…. hva nå det blir 🍂🔥🍂
Det var da fryktelig så høy den dørstokken var blitt 🥵 nå har jeg vært syk i halvannen uke (bare) og så tenker jeg allerede negative tanker om det å gå seg en tur en times tid…..”uff,orker jeg det da” 🥵
i dag, tvang jeg meg selv ut en tur. Skulle gå, rusle og snuse inn høstens lukter 🙃
Jeg er ingen hestejente eller travjente, men jeg synes muren, til travbanen vi har her i Skien, er fin med sine hestefigurer 🐎
Og høsten var gul og fin……og kald 🤨
Jeg synes det er vakkert når skyene ligger mørke over oss….og langt i det fjerne (dere ser det ikke på bildet), så ligger snøen hvit og fin etter nattens nedbør ❄️❄️❄️
Høststi……vakkert når løvet legger seg langs stien vi kan gå på 🚶♀️
💙💙💙 Falkumelva 💙💙💙
Høstens farger “gråter” litt 🍂
Vel hjemme i hagen fant jeg noen “rester” fra sommeren, noen som ikke helt vil gi seg enda……
Og høsten er jo bare halvvegs egentlig…
Det er bare sånn at når fargene nå etterhvert blir borte, og snøen kommer snikende……så lengter jeg til perfekte, myke, snødekte skispor ⛷️
kanskje vi får en skikkelig fin snøvinter i år ❄️💙❄️💙❄️💙❄️💙❄️💙❄️💙❄️💙❄️
Uansett, dørstokkmila var tung i dag, men deilig å ha kommet over. Satser på at det går bedre i morgen ❤️
det føles ikke sånn, fysisk sett, men når hodet har snudd så er jeg nok snart aktiv og ute i naturen igjen.
For å piffe litt opp velger jeg å se på naturprogram på TV og Lars Monsen er jo selvskreven (i hvert fall hos meg). Fantasien og drømmene er i gang, planlegger fremtid…både nær og fjern.
Herlig å ha noe å glede seg til ❤️
Dette er nær fremtid….🔥
jeg skal fyre bål og sitte til mørket kommer og bare suge til meg
Ja, ja, man kan bli gal av dette livet noen ganger 😳 jeg våkner, tenker at i natt sov jeg godt. Ingen verking i kroppen. Deilig. Dette blir en fin dag 🙂
Men så står jeg opp og kjenner at jeg er sliten når jeg når sofaen i stua 😳 (og huset mitt er lite, det var ca 15 skritt) 🤪 legger meg ned på sofaen og tenker at i dag dropper jeg frokosten en stund 🤔
Vel, vel….sånn ble denne dagen. Jeg har fått i meg mat og “bodd på sofaen”, men stolt av meg selv fordi jeg har klart å jobbe litt 💕 og drømt om bål og turer i skogen som jeg snart skal ut på 🔥
OG jeg er så utrolig takknemlig for en fin opplevelse midt på dagen 💕 jeg måtte sende ut en kort info til foresatte om at denne uken er jeg ikke på jobb…..noen av elevene mine trenger forutsigbarhet, trenger å vite om jeg er på jobb eller ikke…..og jeg hadde ikke mer enn trykket på send før det tikket inn nydelige, omsorgsfulle meldinger til meg med ønske om god bedring. Jeg blir rørt av slik omsorg ❤️Jeg er heldig ❤️ alle skjønner nok hvorfor jeg elsker jobben min så høyt ❤️ det er god medisin å ha “varme” mennesker rundt seg ❤️
Jeg sitter i sofaen og filosoferer over så mangt…..og plutselig lyser denne vakre klatrerosen mot meg ❤️ den er ny i hagen min og har funnet ut at NÅ vil den blomstre ❤️🙂❤️
Jeg er syk, ikke godt å vite hva som feiler meg. Feber og verking i kroppen på torsdag, feberen forsvant og verking fortsatte. Og stortrøbbel med magen.
Sånn er livet bare, kan ikke være frisk hele tiden.
Filosofering går på så mangt når jeg sitter slik, dag etter dag, time etter time 🙄 og jeg er imponert over hvordan kroppen bare innretter seg (den spør ikke hodet mitt hva jeg vil eller mener). Jeg er en rastløs person, men når kroppen sier stopp…. JA så finner jeg roen til å ta en pause ❤️❤️❤️
Jeg kan jo ikke klage og være sur, det går jo bare ut over meg selv her jeg sitter alene 😂 ganske teit det da, faktisk 😂
jeg tenker på og gleder meg til høstturer med bålkos fremover 🔥🔥
Planlegger ting jeg skal gjøre når jeg blir frisk igjen, strukturere hverdagen fremover så jeg kan rekke mer av det jeg liker. Og har gitt beskjeder til jobb, kollegaer og barn som trenger å vite at jeg blir borte fra jobb noen dager.
Og jeg er heldig, for plutselig satt jeg i dype refleksjoner om livet, sammen med min datter (på messenger)….jeg er priviligert som får delta i mine barns refleksjoner og tanker ❤️❤️❤️
Så, når rosen smiler inn til meg og jeg har mye å være takknemlig for…. SÅ er det greit å bare sitte her og vente på å bli frisk ❤️❤️🔥❤️❤️🔥❤️❤️🔥❤️❤️🔥❤️❤️🔥
Tretopphyttetur 🦋 vi bestemte en natt i slutten av høstferien 🦋
Selv om det regnet da vi kom, så var det fint å sitte i sofakroken og nyte flott utsikt….høyt oppi tretoppene 🦋🦋🦋
Ekorn og småfuglene var på plass hele tiden ❤️❤️❤️
Jeg ble febersyk og med influensa – verking i kroppen, så jeg fant meg en plass oppå hemsen med nydelig utsikt. Samtidig hørte jeg de andre fra stua, og deltok litt i det sosiale livet der nede. Innimellom orket jeg en liten tur ned til de andre for å spille litt….. ❤️❤️❤️
Vi hadde sansen for denne ekornmateren, så vi må nok lage en sånn å ha på hytta i Tuddal 🧡💛🧡
Dagen etter var det sol og fint, men kroppen var like elendig. Jeg tuslet litt rundt og tok bilder før vi dro hjem.
Dvs de kjørte meg hjem og så dro de andre på fisketur ❤️😳❤️
Enda vakrere utsikt i sol 💛💛💛
Dette frister til gjentakelse ❤️ var faktisk til og med ok å være syk her for utsikten var så vakker og jeg lå rett ved vinduet ❤️
Eneste minus er at det er fryktelig dyrt…..
får spare litt igjen og så ønsker vi å prøve en av de andre hyttene i nærheten ❤️
