I natt var tåka tjukk som graut, jeg så ikke bort til nabo-bobilen en gang 🙈
Dagen kom (enda det er ikke særlig forskjell på natt og dag her nord) og tåka hadde lettet noe, men det småyrte og regnet lett. Etter å ha kost meg en god stund nedi soveposen så tok jeg en “sjefsavgjørelse” og bestemte meg for en lat dag 😲
Jeg ville kjøre ut til Å og ta dagen som den kommer. Bildet av meg, er fra Å.
Her er vi ytterst i Å.
Regnet har opphørt, ok temperatur 💚
På veg tilbake stoppet jeg og tok bilder.
Dere får nyte synet av vakker natur i overskyet, men stemningsfullt vær 💚
Det var mange bruer som skulle passeres. Flere av dem var lysregulert pga at de var så smale 🤔
Hihi, etter denne brua ble jeg nesten “Fleksnes” 😂 der stod køen tett i tett og vi slapp hverandre frem i puljer. Jeg var siste bil i vår pulje, men da var det en bil som trengte seg frem og jeg måtte rygge. Greit nok det….men dama på passasjersiden vinket ivrig til meg og syntes jeg rygget for sakte. Da stoppet jeg opp litt, og var på nippet til å gå ut av bilen 😂 men rygget i eget tempo og slapp forbi 😁
Jeg storkoste meg med kjøringa og naturen fra vegen. Her satt jeg lenge og bare nøt havutsikten. Roen. Tenkte nok en gang på hvor heldig jeg er som kan gjøre dette, reise på denne måten 💚 livet alene, i en liten bil. Tenkte også på at dette er siste gang nordover. Tenkte at kanskje jeg bare vil dra Telemark rundt neste gang 😂 med litt større bil og telt på taket. Perfekt!
Inn leia her går det båt 😲
Stoppet her og tenkte: “skal jeg kjøre ut her tru” 🙄 tja, jeg hadde jo funnet et fjellområde jeg gjerne ville opp på der. Så da kjørte jeg ut til Yttersand for å parkere. Tålmodighet er nok min greie 😘 jeg kom til parkeringa og der var det fullt. Satt i bilen en halvtimes tid før det kom noen som skulle dra og jeg fikk plass, jippi🤗
Det var jo ei vakker strand og se på mens jeg ventet 💕 og jeg var glad jeg hadde kjørt hit. Har ikke bestemt meg for om jeg skal gå opp i kveld eller i morgen tidlig 😝
Det er med denne toppen, som med mange av de andre, jeg har “funnet” dem i en bok. En flott gave jeg fikk til 60-årsdagen min i vinter. Perfekt!
Jeg har jo planlagt og motivert meg for denne turen i 3 år. Fra jeg satt i sofaen, fortvila og trist, og ikke kunne gå uten krykker og store smerter. Sønn og barnebarn var med på å planlegge at når jeg ble 60 så skulle vi til Lofoten og fiske. Da måtte jo farmor få kroppen sin i gang igjen 🤪 Porselensklinikken, Ånund og andre i løpemiljøet, familie og venner ble med på “reisen min” frem til i dag. Trening, kosthold (med mål å gå ned noen kilo for at kroppen skal ha det lettere, men likevel tilføre energi som kroppen trenger) , motivasjon, oppturer og nedturer….og nå fungerer det 🚶♀️🏃♀️🤸♀️
Jeg er utrolig takknemlig ❤️
Kari, en eldre dame enn meg, visste nok ikke hvor viktig det var, det hun sa:”Gjør det nå mens du kan” ❤️ det er et godt livsmotto ❤️
Jeg koser meg på tur, og setter stor pris på snap, sms, meldinger på messenger, kommentarer og likes og telefonsamtaler. Det gjør at jeg ikke helt glemmer å være sosial 😁 og det er deilig å få bevis for at noen bryr seg om meg ❤️
Nå gjenstår det å ta en avgjørelse, opp på toppen/platået i dag eller i morgen tidlig 🤔været skal bli bedre i morgen, derfor vurderer jeg valgene 💙
Fine bilder i dag også, tross været….Kjørte også ut til Å, men greide meg med bilvei. Kos deg på tur, men gå forsiktig…..ønsker deg fine feriedager..
Ja, fint ut til Å, men like fint hele vegen. Jeg liker best der det ikke er helt fullt av folk 😂💙