Lei av å være redd i Lofoten 😲

Det begynte så smått å klarne opp i går kveld og jeg gledet meg til dagen i dag 💙

Jeg hadde planlagt en “lettgått familietur” 🤗 det var beskrivelsen i boka 😝

deilig tenkte jeg 💚

Jeg våknet tidlig og startet turen ca 04.45 eller noe (dette var unntaksvis for jeg liker å sove lenge, men sola skinte rett i ansiktet mitt og det var varmt). Fin start over et gjerde, eller gjennom porten 🚶‍♀️ grei klatring på fin sti langs fjellryggen 💚

Det gikk kjempefint å komme seg opp.

Og platået var nydelig, vel verdt å svette litt for denne utsikten ❤️

Terrenget var lettgått fint. Trengte ikke sti her oppe. Jeg utforsket litt både opp og ned, frem og tilbake. Hadde en ørn svevende over hodet mitt i det jeg kom opp, men den forsvant langt bort mot det ene fjellet 🦅

Jeg trudde fjellet jeg gikk på var siste fjell før havet, men nei da, her tårnet det et nytt fjell opp, rett foran meg.

Jeg så jo havet likevel, på kantene 💙

Så vidt jeg vet så skal det ligge ei åpen hytte helt nede ved vannet et sted (jeg gikk ikke dit) 😪

Det er så utrolig grønt og frodig, over alt 💚

Jeg gikk ned til krysset her for å se etter ørnen 🦅 det var jo der han forsvant. Men borte vekk 😪

Jeg tok bilder og sendte morgen hilsen til familie og venner 💛 bare storkoste meg akkurat her og nå 💛

MEN SÅ SKULLE JEG NED IGJEN 😲

Først fant jeg ikke stien ned, tenkte at det var jo så fint å gå så det gjorde ikke noe.

Ruslet litt nedover, men så kunne jeg ikke lenger se bakken jeg skulle gå ned….den stupte liksom bratt ned. Jeg ble redd for å “gå meg fast i lia” og bestemte meg for å gå opp igjen til et sted jeg hvilte da jeg kom opp. Men hvor var nå det 🤔

Rotehue 🥵

Jeg gikk litt på måfå, men fulgte litt stier og fant til slutt steinen jeg hadde hvilt på, puh 😘

Derfra fant jeg stien ned…..

Det ser kanskje ikke bratt ut,

MEN DET ER BRATT 🥵 OG LUFTIG 🙈

Jeg tenkte at dette klarer jeg faktisk ikke, det er for bratt. Jeg måtte forte meg å jage vekk panikktankene og tenke fornuftig. Snakke hardt til meg selv. “Dette klarer du”, “bare se ned på føttene hele tiden og ta et skritt av gangen”.

Så, da gjorde jeg det.

Og undret meg over, hvorfor blir jeg så redd, hva er jeg redd for, hva er denne høydeskrekk en, kan den kureres (og alle som sier at man bare må utfordre seg selvv 🤔 ja, de vet ikke hva høydeskrekk er).

Jeg kom ned, i dag også 😂 skritt for skritt med positive tilbakemeldinger til meg selv hele vegen 💕 det var jo ei bombe 😂

Og vel nede ved bilen hadde “naboene mine” akkurat våknet. Vi hadde en hyggelig, liten prat. Den unge damen sa at hun hadde hørt på podcast om høydeskrekk at man skulle rette opp ryggen. Kanskje jeg får prøve det neste gang (men jeg har egentlig lovet meg selv at det ikke blir noen neste gang).

Den unge mannen var forresten hyggelig og mente at det faktisk er ganske luftig på toppen der, så det så!!!!!!

Jeg måtte løpe av meg frustrasjon, anspent kropp, irritasjon og det meste, på stranda før jeg dro videre 🏃‍♀️

Ja, det var fint der oppe 💚

Det er jo derfor jeg gjør dette, om og om igjen, belønningen er nydelig utsikt og ofte et fint platå å gå på 💚🦋💚

Litt barnslig, men herlig ❤️

Denne blomsten har jeg ikke møtt på i grøftekanten før. Den var nydelig 🧡

DET fjellet der borte tok all energien min 🥵

Her er det trygt å gå 🚶‍♀️😂 jeg trur stranda heter Brunstranda. Jeg stoppet, ruslet litt, slappet av og kom i snakk med en hyggelig kar som hadde telt på taket 🤍 Så nå har jeg bestemt meg for ny bil (suv), med telt på taket (når jeg får råd). Passer best for meg som liker å ferdes på skogsbilveier i hjemtraktene mine 💚

Endelig godt og varmt 💛

Plutselig fikk jeg øye på månen også (se godt på bildet), den blir liksom borte her i midnattssolens tid 🌅

Jeg tok en tur innom Stamsund 🦋

Fint med slike veggmalerier 💙

Stolpejakt på “tenkebenken” 🤔

Stolpejakt opp her også

MEN, NEI

nå er jeg lei av å være redd. Orket ikke tanken en gang, på å klatre opp nok ei li som jeg må streve med å komme ned 🤬

Nydelig, vakker blomst på veg ut fra Stamsund 💕

I dag “trøstespiste” jeg, ei skolebolle og jordbærmelk. Og måka satt helt stille og håpet å få noen smuler (selvfølgelig fikk den også skolebolle) 🤍

de er jo vakre egentlig 💙🤍💙

Hva nå 🤔

Jeg orker faktisk ikke flere bratte heng (ikke på en stund i hvert fall) 🙈

Kjørte til en rasteplass, fint å overnatte her.

Denne toppen ser ikke så ille ut 🤔 der kan jeg kanskje gå og utforske litt i morgen 😘

 

4 kommentarer
    1. Masse fine bilder som vanlig..Men det så ikke mye bratt ut..Mye brattere å gå snarveien opp til Skagerrak Arena..Koselig med o pluss g da..

    2. Godt du kom hel ned igjen Kos deg nå før familien kommer…..fine bilder. det regner her.. klem fra storesøster

      1. Takk, ja kjekt å komme seg ned. Måtte vel ringt noen med helikopter hvis jeg ikke hadde klart det 💚, men i morgen er det sikkert flatere 😂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg