Som kristen, sĂ„ reagerer jeg pĂ„ nĂ„r folk banner rundt megâŠ..men jeg prĂžver Ă„ late som ingen ting đ og jeg er heldig som har barn og barnebarn som tar hensyn til meg og holder stygge ord for seg selv. Det setter jeg stor pris pĂ„ đ©·
PĂ„ jobb har jeg kollegaer som tar hensyn, og til og med sĂ„ opplever jeg at disse âstoreâ elevene pĂ„ 5. â 7.trinn tar hensyn. Mange sier mye negativt om de unge, men jeg har en oppfatning av at de sĂ„ absolutt tar hensyn om man ber om det. NĂ„r de âglemmer segâ, nĂ„r jeg ser pĂ„ demâŠ..sĂ„ kommer det veldig ofte et automatisk unnskyld đ©· det er for meg omtanke for lĂŠreren de mĂžter. Og jeg krever ingen unnskyldning, har bare fortalt at jeg ikke liker banning og hvorfor đ„Č
For et par uker siden sĂ„ hadde jeg en liten samtale med mitt eldste barnebarn. En svĂŠrt reflektert og fornuftig ung mann đ vi snakket om dette temaet. Egentlig hadde jeg skapt en klein og ukoselig situasjon hvor han var til stede. Jeg hadde kommentert en annen persons banning (ikke barnebarnet mitt).
SĂ„ snakket vi om dette. Hva kunne jeg gjort for Ă„ ikke skape dĂ„rlig stemning đ€ joâŠ..jeg kunne tatt det opp pĂ„ et senere tidspunkt med den det gjaldt (men det visste jeg ikke ville hjelpe)âŠ.. jeg kunne jo prĂžve Ă„ âlukke Ăžreneâ, overse det heleâŠ.var forslag fra barnebarnet mittâŠâŠ.OG det mĂ„ jeg Ăžve meg pĂ„. Jeg tenker at forslaget var godt, for en klein situasjon Ăžnsker jeg jo ikke Ă„ skape. Og jeg kan ikke forvente at âhele verdenâ skal ta hensyn til meg og mine fĂžlelser, tenker jeg đ«Ł dagens samfunn har gitt etterâŠâŠnĂ„ bannes det i bĂžker, media, og de fleste steder. Den kampen har jeg tapt đ„Č
Likevel, jeg sier ifra om mitt stĂ„sted nĂ„r jeg mĂžter nye folk og fĂžler behov for Ă„ si ifra. SĂ„ fĂ„r det vĂŠre opp til hver enkelt om de Ăžnsker Ă„ trosse meg/sĂ„re meg eller ikke đ©· det kan jeg nok leve med, tenker jeg đ©· jeg kan ikke kreve noe av andre, bare Ăžnske đ©·
OkâŠâŠ. det var bare noen tanker jeg Ăžnsket Ă„ dele i dag âșïž
