🫣
jeg satte pris på det 🩷 og jeg takket ja til det, og til individuell samtale med Spk. Ordføreren i kommunen innledet fint med at kommunen trenger oss, de trenger vår kompetanse og erfaring 
en fin innledning til en interessant og vekslende dag 
vi” eldre” er ofte mindre slitne enn yngre arbeidstakere (flere årsaker til det). 
Han kom også inn på ansvarsområdene til den enkelte arbeidstaker og ledelse. Viktigheten av god kommunikasjon og forutsigbarhet. Viktigheten av å si ifra om egne behov og ønsker.
Viktigheten av at lederen vet å ta vare på og lede en person med høy kompetanse og mye erfaring. Jeg tenker på min leder, som jeg opplever har lyttet til mine ønsker, og som dermed er med på å holde meg i jobb lenger enn jeg egentlig hadde tenkt 
Vi snakket om refleksjon over egen arbeidsplass. Jobber vi godt på tvers av alder? Bruker vi hverandres kompetanse og utvikler den sammen? Ja, på Gjerpen gjør vi det!
og lærere har redusert undervisningstid når de blir eldre (det er bra), i tillegg til en ekstra ferieuke som alle har. 
Mot slutten av første økt var Olav Eikemo tydelig på at det å gå av med pensjon er vårt individuelle valg. Vi må bare reflektere godt før vi tar et valg. Vi må veie for og imot. Vi må være bevisste på det vi velger.
“Det er ene og alene min beslutning, og ingen valg er feil”, avsluttet han med.
Min rektor sa til meg: “jeg vil gjerne ha deg så lenge som mulig”. Ingen tvil om at det gir meg en positiv følelse, at jeg føler min kompetanse er verdsatt på Gjerpen.
I lunsjpausa reflekterte vi rundt bordene, om hvilke valg hver og en av oss tenker å ta. Det som går igjen er den økonomiske delen av det hele. Vi skal jo tross alt “leve” som pensjonister også. Kunne gjøre ting vi har lyst til. Lunsjen var nydelig, men en time var litt knapt da det var for mange folk på samme sted (lang kø når vi skulle forsyne oss). Det var å få hivd maten i seg før neste økt…..
Jeg avsluttet dagen med individuell plan for min pensjon, en grei oversikt over hva jeg vil få i pensjon ut fra når jeg vil gå av. Jeg har bestemt 3 år først, og om livssituasjonen min da er uendret…..så skal jeg ta ett av to valg: 1. Jobbe et år i Finnmark med spes.ped-kompetansen min eller 2. Gå av med pensjon og bare dra masse på tur i Norge, leve ut min lidenskap. Så får tiden vise hva jeg velger
“Hvis de får deg i Finnmark, er de heldige”, sa to kollegaer som jeg spiste lunsj med. Det rører meg å få så fine ord med på vegen. Jeg er heldig, jeg har verdens beste jobb, faktisk
