Så var dagen kommet for å ta farvel med min bror, Ragnar 💕
En begravelse kan være både sorg og en god opplevelse 💕 og i dag var det slik.
Å sitte i kirken, minnes alle gode opplevelser vi har hatt sammen…..jeg kan ikke huske at han bodde hjemme for jeg var vel ca 2-3 år da han dro til sjøs som telegrafist. Men jeg husker når han var hjemme fra sjøen, innimellom, han hadde alltid med små, eksotiske gaver….jeg følte meg spesiell. Han hadde alltid kobberrødt skjegg når han kom hjem og det stakk når han løftet meg opp og gned skjegget mot kinnet mitt. Jeg hylte, han lo 💕
I min ungdomstid strevde jeg litt med matematikk, skulle ha eksamen….og han hjalp til. Han skulle flytte, og for hver pose/eske som jeg bar til bilen, så fikk jeg et mattestykke som måtte løses. Jeg lover dere, den eksamen gikk bra 💕
Som unge voksne ble det flere fine samlinger på hytta deres…..han hadde bursdag 1.juni og vi dro ofte dit 💕 gode klemmer, godt samvær med familien, naturopplevelser og moro 💕
Han ble bare 76 år, døde alt for tidlig, men likevel er jeg takknemlig for at han var min storebror i oppveksten 💕
Som voksne skled vi mer og mer fra hverandre, av ulike årsaker…..men følelsene forsvant aldri. Derfor kjenner jeg på takknemlighet i dag 💕
Barna, og kona, laget til en verdig begravelse og god, familiær samling etterpå 💕 det er faktisk fint å møtes slik etter kirken 💕
Rart og sårt, at en av mine søsken er borte…. men sånn er livet, vi slipper ikke unna. Må forsone oss og leve videre med gode minner 💕
