Jeg leste først flørterstien, da jeg så dette skiltet og da gikk tankene mine litt humoristisk over på flørting i livet 
Men jeg var alene hele vegen, så det ble lite flørting, sukk 
Uansett så koste jeg meg likevel 
Soppene er utrolig vakre nå 
Siden stien ikke hadde noe med flørting, men flørting å gjøre, så gikk den naturligvis langs ei elv 
bukta seg fint bortover
Fint tilrettelagt, fint å gå….
Fint å la tankene vandre…..som når jeg tenkte på verdien av bamseklemmer 
jeg trur det er noe av det fineste og beste jeg kan få fra noen. Det er ikke så ofte jeg får det, men det varmer i ukesvis etterpå. Som da jeg kom til Lofoten for noen uker siden, og fikk bamseklem fra minste barnebarnet mitt og fra andre
eller denne uka da jeg fikk bamseklem fra en kollega første dagen, og fra en elev andre dagen jeg er heldig
Og heldige meg fikk se toget kjøre over (der jeg nettopp hadde gått under) 
Fint med skilt som forteller meg hvor jeg skal gå og hvor langt det er. I dag trengte jeg virkelig å komme meg ut på tur, etter tre dager på jobb (hvor en del av innholdet ikke var positivt) 
jeg blir sliten av sånt. Men jeg gleder meg til mandag, da kommer elevene og det er de jeg elsker å jobbe med, gi noe til 
Stien var fin her, som de fleste andre steder
Og pass på folkens….nå er det snart jul 
Nissene har hengt opp luene sine til vask og tørk…….. de skal jo være fine når de kommer til oss på julaften
“Små” og store sopper i skogen
Dette forstod jeg ikke helt 
Fælt navn, den var bratt, men kort…så det gikk greit….problemet mitt i dag viste seg at her skulle jeg egentlig ikke gå….jeg er jo ikke spesielt god på kart og det striregna, så jeg gikk her og “plutselig” var jeg på vegen igjen, nesten der jeg startet 
mens egentlig skulle jeg gå til Knarren og Skjellaugfjell 
Herlig mye blåbær nå, men kan man plukke blåbær i øs pøs regn jeg droppet det, plukket bare det jeg spiste
Denne soppen lyste som ei sol mot meg… da jeg fant en ny sti til fjella jeg ville gå til (denne stien gikk omtrent parallelt med den første bare litt høyere)
Her var det også bratt før det flatet ut i nydelig terreng, jeg fikk liksom ikke nok av naturen her, ville ikke snu, bare gå og gå og gå 
Og nå kom jeg til Skjellaugfjell
Og til Knarren de var lure her og hadde ei postkasse med sitteunderlag til utlån
Nydelig utsikt
Jeg synes tåka er vakker også
Jeg hadde to valg tilbake. Gå en ukjent veg eller tilbake der jeg kom fra. Valgt det siste, det var tryggest
Disse soppene var i veikanten ved bilen
Ensomhet var også en ting jeg tenkte på i dag. Jeg er jo ensom, på en måte. Jeg er mye alene, både hjemme og på tur.
Men er ensomhet bare negativt 
jeg trives jo sånn (det er jo på mange måter selvvalgt). Når jeg går tur, så vil jeg ikke stresse. For meg er all bevegelse trening, men tur er så mye mer. Og hvis jeg ikke kan nyte og stoppe og gå i det tempoet jeg orker, så går det ut over turens kvalitet. Da er det bra å gå alene, ingen trenger å ta hensyn til meg.
Men det er kos å være flere også, noen å dele det vakre med. Selvsagt savner jeg det mange ganger, men da tar jeg det som en bonus når familien eller kjæresten min er med. Og når jeg går alene så tillater jeg ikke meg selv å la negative tanker få ødelegge den gode naturopplevelsen
Gikk det an å forstå det
Konklusjon blir da at for meg er ensomhet ikke negativt 
