Jeg er heldig, og opplever mye godt 🩷

som på tirsdag, da vi hadde juleverksted på skolen. En av førsteklassingene hadde etter hvert fått nok av forming og sosialt liv. Han satte seg under en pult, litt vekk fra alle andre. Jeg observerte han en liten stund. En herlig, liten gutt som så ut til å storkose seg i “et lite rom” av fred, for seg selv. Noen prøvde å få han frem, men det ville han ikke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg la meg ned på gulvet, så på han…..han trykket seg lenger bort, mot veggen. Det oppfattet jeg som et tydelig tegn på at han ikke ville frem. Jeg så på han, møtte to nydelige øyne. Så sa jeg: “Det ser ut som om du er på telttur, jeg elsker teltturer”. Han så på meg, litt overrasket, så jeg fortsatte å fortelle om mine teltturers gleder. Etter hvert kom han nærmere (men var fortsatt under pulten) , spurte om ting og var oppriktig nysgjerrig 🩷

For en herlig stund, for meg…..og kanskje for han. Vi var langt borte fra skolens mas…..vi var på tur. Jeg fikk vite at han ikke er noe glad i skolen 🥲 det var vondt å høre. Men vi drømte oss videre i teltlivets gleder…..og snakket om det å finne noe bra med skolen også. Etter hvert satt han ganske nær. De andre begynte å rydde, og jeg sa at han kunne gå og kle på seg (vi skulle ut), når han var klar for det 🩷 han krøp ut rett etter at jeg hadde reist meg og gått for å gjøre andre ting.

🩷 Tenk, så herlig, så heldig jeg er……der kunne jeg ligge på gulvet og ha en nydelig stund sammen med et barn som bare trengte noe annet, en stund 🩷 jeg skulle gjerne vært sosiallærer, men sånn ble det ikke……