Sukk, pass på….i dag stod jeg og drømte meg litt bort når elevene kom inn i klasserommet tenkte på hvor mye hele meg lengter etter friheten til å dra på tur hele tiden
kanskje til Skrehelle som jeg ser her fra vinduet i klasserommet
Jeg delte tankene og drømmene mine med elevene, og fikk et kjapt og velfortjent svar: “Har du ikke lyst til å være med oss da”?
Hjelp, jeg må skjerpe meg!
Selvfølgelig, jeg elsker jo å møte barna hver dag, være sammen med dem og “føre” dem et skritt videre i livet jeg forsikret dem om det!!! Og det må jeg få de til å forstå videre fremover. Fikk til flere gode samtaler og tilbakemeldinger til flere i dag
prøver bevisst å bygge dem opp til å ha god tro på seg selv og sine evner
Drømmene mine er nok bare litt ekstra sterke akkurat nå, fordi jeg jobber nesten døgnet rundt med utviklingssamtalene og må velge bort friluftslivet noen få dager
Snart, veldig snart, er jeg på farta igjen