Fra Andøya til Stø 🙈

Jeg vet ikke om det passer å starte med dette bildet, men det var jo slik gårsdagen sluttet og denne dagen startet.

Det ble ikke så mye søvn i natt som det pleier. Litt sosial venting på å se hvor lavt sola gikk….og her stoppet den og vandret så bortover havflaten. Det er rart

Men litt søvn ble det før jeg kjørte videre. Og i dag visste jeg virkelig ikke hva dagen ville gi meg

Jeg kjørte i vakkert landskap, litt på leit etter et vakkert mål for dagen

Jeg fant en veg på kartet mot Sørmela, der har jeg aldri vært før. Den måtte undersøkes og på kartet kunne jeg kjøre langs sørspissen av Andøya og opp til Risøyhamn igjen, det var lurt tenkte jeg (bare at kartet mitt er gammelt )

Jeg kom til denne vegen, med advarsels-skilt om å kjøre på eget ansvar OG blindveg-skilt og den vegen VAR hullete fra starten av.

Jeg parkerte bilen og vandret litt bortover, men gikk lei.

Fant en annen grønnere veg, men gikk lei der også.

Idyllisk på Sørmela deilig duft av sjø og ny slått gress. Bølgeskvulp

Passerte denne låven etter en stund…. “leselåve” (ikke lesesal)…..litt usikker på om det er trygt å gå inn

Så var jeg i Risøyhamn igjen da, søppel kan også bli til kunst

Og jeg var jo heldig for hurtigruta kom, la til havn og dro videre. Det er underlig hvordan enkelte vinkler, når man ser, kan lure oss. Ser jo ut til at båten skal ta med seg hele brua

Jeg filosoferte over hurtigrutas betydning for bare en generasjon siden, og litt fortsatt.

Tenk, det var den folk på kysten i nord brukte når de skulle besøke hverandre. Tenk hvor mange som har ventet på eller tatt farvel med kjæresten sin på brygga

Jeg MÅ reise med den igjen, en gang. Kanskje når jeg blir 70 eller 80 da vil jeg ta fly opp og båt sørover

Jeg bare MÅTTE ta bilde av denne båten som lå i havna her i Risøyhamn

Gammel butikken kalte de det hvite huset nede på brygga. Den var innredet og hadde mange minner fra “gamle dager”, men den solgte nye “fancy” ting også

Jeg dro fra Andøya, få har vel kjørt så sakte som meg rundt den øya….vil tru jeg hadde gjennomsnittsfart på 45 km/t (og jeg slapp, de få bilene som tok meg igjen, forbi. Så ikke tenk på det )

Jeg kjørte videre langs kysten mot Sortland. Og det rare er at da må jeg litt opp i høyden av og til, og møter på små tjern. Idyllisk

Vel fremme ved Sortland stoppet jeg og fikk kjøpt en etterlengtet liter med melk, mmmmm

Men hva nå så på kartet, så på fjellet bak byen, studerte turområder, var i villrede. Hva hadde jeg lyst til

Jeg HATER å ha det sånn, å ikke ha et mål (vi lærere har jo alltid et mål med det vi gjør, sukk!). Jeg liker ikke å kjøre på “måfå”.

Etter hvert bare ble det slik at vendte nesen ut mot kysten av øya, tilfeldig. Var sur på meg selv for at jeg ikke kunne være fornøyd med det (sure damer i bil er teit)

Det var jo vakkert utover der, fint å kjøre, ikke noe å klage på, men SUR det var jeg

Stakkars små, ropte og ropte på mammaen sin og mammaen ropte tilbake

Og her fant jeg roen, bare se såååå nydelig det er her jeg vandret bortover denne gamle kystveien til måkenes store frustrasjon. Men det ga meg energi og glede, så jeg fortsatte til “vegs ende” og tilbake igjen

Og da var “familien” samlet igjen, puh

Nå fikk jeg plutselig gleden og energien tilbake. Jeg skulle kjøre ut til Stø gledet meg til det

Og på/i Stø bor det dromedarer, kanskje

Kjekt med buss-ventestasjon med to rom tilpasset vinden

Stø er en vakker perle nord for Sortland, ut mot havgapet

Se nøye på bildene, på himmelen. I dag var det nydelig sol, men ei sky/et skybelte fant plutselig ut at det ville ned til oss på bakken. Og det kom fort