Vi er ikke kjent for å ha så mye ro i ræva, i hvert fall ikke jeg…..så i går kveld kom rastløsheten og vi tok en tur ut. Ruslet fra campingplassen/motellet og mot sentrum.

Det er alltid lurt å gå, da oppdager man de fine tingene som ofte ikke sees fra bilvinduet 😉

Som denne fine brua, ehhhhh….den gynget når vi gikk på den, MEN trygg og fin 😂

Vi fikk en vakker kveld ❤️💛❤️

Her fant jeg et eldorado for barn (og litt større folk 😂)……

Videre ruslet vi litt opp en sti og møtte på vakre hester før vi gikk “hjem” for å sove 💙

Det hører jo med å se den gamle delen av Røros. I dag ruslet vi rundt og så “byen” fra ulike vinkler. Fikk lagt igjen litt penger i “byen” også 😂

Og vi har vært på stolpejakt 💙💚

Utenfor denne butikken ble jeg sittende en liten stund. Satt og så på folk som gikk forbi. Jeg liker å sitte sånn, i ro og fred.

Det kom et ungt par med et barn/gutt sittende i en barnevogn og en fin hund i bånd. Gutten møtte blikket mitt. Jeg smilte. Han heiste litt på skuldrene sine og jeg hermet tilbake. Han smilte og gjorde det igjen. Øynene hans glødet.. Vi hadde en herlig kroppsspråkkommunikasjon ❤️ for et herlig øyeblikk ❤️ jeg elsker slik kontakt med mennesker. Foreldrene oppdaget kommunikasjonen vår og smilte. Så sa gutten (samtidig som han veivet med armene sine og pekte rundt seg):”bla…a…da…di…å….se….da…di….du.”. Jeg prøvde å forstå og sa “ja her er det mye fint å se på, fine hunder også”. Han nølte litt, kanskje ikke helt fornøyd med forståelsen min, men så sa han “ja” og smilte. Vi sa “hade” og vinket til hverandre. Jeg er heldig som får oppleve slike møter ❤️❤️❤️

Røros har mye fin arkitektur 💙💚❤️

Vi måtte innom meieriet en tur og kjøpte med oss deilig rømmegrøt som Olav ordnet til nå i ettermiddag 🤍🤍🤍

❤️❤️❤️  PARADIS   ❤️❤️❤️

Vi valgte å ha litt tid hver for oss og jeg dro til Mølmannsdalen 💚 ikke visste jeg at det var så ubeskrivelig vakkert der 💕

Perfekt sti og veg å starte en tur på 💚🤎

Hvit mose nesten over alt 💛🤍💛

Med elgbæsj på stien håpet jeg å treffe på skogens konge, men det var mye folk i nærheten, så dessverre holdt han seg unna 😪

Jeg trur dette er et troll 😳

Etter hvert fikk jeg vann på begge sider 💙

Og jeg fikk bållukt i neseborene mine. Lukket øynene og snuste inn den deilige lukta og drømte meg vekk noen sekunder ❤️🤎❤️

Her er en av grunnene til at jeg kaller bloggen min for furua. Se bare hvordan røttene finner seg plass så treet får stå der det står. Akkurat som livet til oss mennesker, vi velger å holde oss fast der vi vil ❤️💚❤️

Wow, se på denne da ❤️❤️❤️

For de av dere som ser nøye på bildet over, så er det to hakkespett der 💕

De fløy med meg en liten stund 💕

Stien var fin å løpe på (og jeg ble tatt igjen av folk som syklet der) 🧡🤎🧡

Og det var stolper jeg kunne registrere 💙

Utsikten, het det her. Jeg MÅ jo ikke opp på snaufjellet for å nyte. På denne turen kjente jeg på lykkefølelsen hele tiden ❤️

I enden her lå det en gammel gård. Jeg gikk ikke bort (måtte jo snu og komme meg tilbake til gubben) 🙊

Det var en gammel, fin bilveg tilbake. Men stadig vekk kunne jeg følge en sti som gikk parallelt, det ble ikke så kjedelig.

Mange ganger må jeg sette meg ned og finne de små flotte detaljene rundt meg 💚

Skal lure på hvem som bor her 🤔

Naturens kunstverk 💚 et vindfelt tre 💚

Alle skjønner vel at dette er PARADIS 💛

Her skulle Bjørg, størstesøstra mi vært 🦋