Jeg tok med meg nissefar og kom til å tenke på at tradisjonene med julekort og julebrev er så godt som slutt, i hvert fall slik det var da jeg var liten 
Jeg husker fra min barndom, de fine bildene som jeg kunne drømme meg bort i. Jeg kunne sitte timesvis og bare lage fantasier om “det livet” som var på alle korta. Hva som var skrevet på korta og hvem de var fra kom i andre rekke. Selv om jeg faktisk husker at om det var noen vi ikke hadde fått kort fra, så savnet vi det
Som ung voksen ble det populært å skrive julebrev, gjerne en fin og koselig oppsummering av året som var gått. I ord og bilder. Jeg satte stor pris på å både skrive/sende og få slike brev. Dessverre var det mange som opplevde slike brev som reint skryt og negativt. Og etter hvert ble gleden over å gi slike brev, borte.
Men jeg husker heldigvis flere av de fine brevene som jeg fikk. Brev fra venner som jeg hadde lite kontakt med, men som likevel husket meg til jul og oppdaterte meg på livets status
Jeg hadde “gamle” tanter som satte stor pris på brevene jeg laget og sendte. Ofte med et avslutningsbilde av familien ute i skogen, nissepyntet og fine skulle ønske at jeg kunne vært en sånn heldig tante, som fikk slike brev nå 
men den tid er over ♥
og det er bare sånn det er…..og jeg gleder meg over facebook og andre sosiale medier hvor vi deler bl.a julehilsen det gir glede nå
Det var nydelig i skauen i dag. Jeg hostet meg i veg, koste meg med frisk luft, møtte hyggelige folk og vi ønsket hverandre
God jul
det gir energi, det er medisin å komme seg litt ut på denne måten
Jeg ruslet både på sti og skogsbilveg som ikke var brøytet 
Og sola har snudd og lover lysere tider 
Det ble ikke bål i dag, bare et lite kubbelys å nyte noen minutter, før jeg vendte nesa hjemover 
Heldigvis orket jeg turen i dag, da nådde jeg minstemålet for Bedriftsidrettens julekalender, puh 
10 aktiviteter 
