Med litt godvilje, så kan jeg fortelle dere at her ligger løvemor og passer på hytta mi 
i går kveld 
Våkner i dag, sola skinner inn til meg og vitner om at jeg har en fin ubrukt dag foran meg…..
Setter meg opp i senga, svimler og faller ned på puta igjen. Venter litt, setter meg langsomt opp. Reiser meg opp på gulvet, det skriker i kroppen….”har du glemt at du er gammel”, tror jeg den sier til meg det gjør vondt i foten, i vista. Hoftene er stive og støle. Ehhhhh, ryggen vil ikke vri seg, eller bøyes. Jeg stolper meg ut på do….setter meg forsiktig ned og gjør det som må gjøres. Reiser meg, stiv og støl. Tenker “tja, i dag skal jeg gjøre ferdig veden for denne våren”. Interessant 
Jeg vet jo at smertene er der, de kjenner jeg, men hva jeg gjør nå er mitt valg, det sitter i hodet 
jeg kan jo legge meg på sofaen og skylde på en “dårlig kropp”…. men det er liksom ikke helt meg.
Jeg får i meg frokost, sier til kroppen at dette går helt fint 🩷 og setter i gang med vedkløveren. Og det går helt fint….etter en liten stund med løft, vridning og ulike bevegelser…så kjennes kroppen helt perfekt ut 
Når vi er ferdige, slapper vi av på verandaen før vi bestemmer oss for en rusletur bort til gamlehotellet 
Borte ved hotellet ble vi møtt av et skilt som fortalte at det var stengt. Prata med ei dame som sa at denne helga hadde de dugnad 
Vi ruslet runda utenfor og knipset noen bilder…..
Gamlefar passer på ved badstua
Kropp er interessant.
Smertene er reelle, men når jeg velger å overse de så går det veldig bra 🩷 foten er vond når jeg går/trår på den, men innimellom gjør det ikke vondt. Så lenge kroppen er “varm”, så er den smidig og myk 🩷 kanskje konklusjonen er at jeg må være mer i aktivitet 🫣 uansett, jeg koser meg og kjenner på mestring at jeg faktisk orker å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Deilig med fridager på hytta 
sammen med kjæresten