Mikaelshula er en av “ti på topp Telemark”, og i dag ble yngste barnebarn og sønnen min med på tur. Det er en kort tur, men litt utfordrende for meg som ikke liker bratte og luftige skrenter 🫣
“Trygt og fint” å møte slike skilt, da 🤣
Jada, det går fint å gå opp 😘
Solide trappetrinn i fjellet, det var trygt. Kan ikke huske at de var der sist jeg gikk her (og det var vel kanskje i 1977 eller 78….så det er jo ikke så lenge siden 🤣).
Egentlig bare et stort hull i fjellet….
Se første bilde i bloggen, så ligger det litt informasjon om hula der.
Jeg mener å huske at det var gudstjeneste der en gang i min ungdom 🩷
Fantastisk utsikt, og her koste vi oss med hjemmebakte boller 💛 et svalepar fløy over hodet vårt og matet ungene sine (inni hula) 🤍🖤🤍
Utsikt over Nordsjø 🩵💦🩵
🩵💦🩵 Tøft
Men, sukk, når jeg hadde gått opp, så måtte jeg jo ned igjen 🥴
Ehhhhh, det var faktisk VELDIG bratt….
Men ikke verre enn at jeg klarte å ta noen bilder undervegs 🤣 jeg holdt meg godt fast i rekkverket og rygget nedover. Skritt for skritt….og det gikk helt fint 💚
Naturen er vakker, i finvær (selv om det kom noen ganske få drypp på veg bort) 💦🩵
Vi gikk ut på et punkt hvor det var en gammel gravplass og fin utsikt. En fin tanke å gravlegge sine kjære med denne flotte utsikten 💚💚💚
Utsikt mot nord, og mot syd 💚
Gamle trestammer skaper fine motiv 🤎
Odin ville ut og se på utsikten der det gikk stier ut fra hovedstien……perfekt for meg 🩵💦🩵
Ei furu med flere stammer…..
Og folkens……nå modnes blåbær og begynner å smake skikkelig godt 💙
Eikeblader med gryende nøtter 💚🤎💚
Og hvem bor her 🤔 jeg leste meg opp på at det er flere slags insekter som graver seg ned her……vi så ikke noen, så da vet jeg ikke hvem som bor akkurat her 🤔
