Mikaelshula er en av “ti på topp Telemark”, og i dag ble yngste barnebarn og sønnen min med på tur. Det er en kort tur, men litt utfordrende for meg som ikke liker bratte og luftige skrenter 🫣

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

“Trygt og fint” å møte slike skilt, da

Jada, det går fint å gå opp

Solide trappetrinn i fjellet, det var trygt. Kan ikke huske at de var der sist jeg gikk her (og det var vel kanskje i 1977 eller 78….så det er jo ikke så lenge siden ).

Egentlig bare et stort hull i fjellet….

Se første bilde i bloggen, så ligger det litt informasjon om hula der.

Jeg mener å huske at det var gudstjeneste der en gang i min ungdom 🩷

Fantastisk utsikt, og her koste vi oss med hjemmebakte boller et svalepar fløy over hodet vårt og matet ungene sine (inni hula)

Utsikt over Nordsjø 🩵🩵

🩵🩵 Tøft

Men, sukk, når jeg hadde gått opp, så måtte jeg jo ned igjen

Ehhhhh, det var faktisk VELDIG bratt….

Men ikke verre enn at jeg klarte å ta noen bilder undervegs jeg holdt meg godt fast i rekkverket og rygget nedover. Skritt for skritt….og det gikk helt fint

Naturen er vakker, i finvær (selv om det kom noen ganske få drypp på veg bort) 🩵

Vi gikk ut på et punkt hvor det var en gammel gravplass og fin utsikt. En fin tanke å gravlegge sine kjære med denne flotte utsikten

Utsikt mot nord, og mot syd

Gamle trestammer skaper fine motiv

Odin ville ut og se på utsikten der det gikk stier ut fra hovedstien……perfekt for meg 🩵🩵

Ei furu med flere stammer…..

Og folkens……nå modnes blåbær og begynner å smake skikkelig godt

Eikeblader med gryende nøtter

Og hvem bor her jeg leste meg opp på at det er flere slags insekter som graver seg ned her……vi så ikke noen, så da vet jeg ikke hvem som bor akkurat her

♥ Å vandre i slikt terreng gir energi