Her om dagen leste jeg om en person, oppi 70-årene som var savnet i fjellet…..og det var leteaksjon. Dessverre fikk denne leteaksjonen et trist utfall…..men……det var ikke det jeg ble mest opptatt av.

En av kommentarene under beskrev at eldre mennesker ikke bør få lov til å gå alene i naturen 🤬 HALLO, hvorfor ikke 🥺 jo, det koster samfunnet penger å lete når noen blir borte 🥺

Det gjorde meg opprørt, litt sint, trist……og jeg har tenkt mye på dette. Det er mange fine turer som arrangeres for godt voksne folk, men hva med oss som nyter turene best alene eller med få folk rundt seg. Og hva med oss som ikke har noen å gå på tur med 🤔

Følelsene mine roet seg fort, som de alltid gjør, men litt ettertanker velger jeg å dele her likevel. Mitt største ønske er at JEG kan dra på tur når jeg vil, dit jeg vil og alene eller med de få jeg velger å være med. Og jeg ønsker å gjøre det frem til jeg dør ❤️ om jeg dør på en tur en gang,  uten mye smerter, så vil det være den beste måten å dø på for meg. MEN jeg håper det er veldig mange år til, jeg er jo bare 62 år.

Jeg går mye på tur alene, det er bare slik. Og selv om jeg kan føle på ensomhet, så trives jeg alltid når jeg kommer meg ut ❤️ håper aldri noen skal bestemme at jeg ikke kan ha friheten min til å nyte naturen, når jeg selv ønsker det ❤️