I dag bestemte jeg meg for Ă„ gĂ„ ut og besĂžke min kjĂŠre venn, som har Parkinson. Det er en liten tur pĂ„ 5-6 km, nydelig sol og varmt. Det har jo vĂŠrt sĂ„ mye om Parkinson i media, med Morten Harket og andre kjendiser som har denne sykdommen. HĂ„per alle stĂžtter forskningen, og at den kan gi svar pĂ„ noeâŠ.
Det fine med Ă„ rusle i eget tampo, aleneâŠ. er at jeg kan gĂ„ helt i egne tanker âșïž og I dag mimrer jeg âŠ.
Jeg tror det er kanskje 15 Ă„r siden jeg mĂžtte min vennâŠâŠved et langbord pĂ„ et av byens utesteder. En varm sommerkveld đ han hadde ufrivillige bevegelser, den gangenâŠ..hadde hatt Parkinson i flere Ă„r. Tok medisiner som virket i perioder, og ikke i andre. Jeg ble sjarmert av det flotte mennesket bak sykdommen, og fikk mĂžte en varm og inkluderende familie og vennekrets, etter hvert. Det ble flere fine Ă„r.
Vi var pĂ„ ferie og turer i inn og utland. Vi tok andre folks uvitenhet med mest mulig humor, selv om det hendte at jeg freste til nĂ„r folk rundt meg syntes synd pĂ„ meg og hadde medlidende blikk. Eller nĂ„r vi ble âkastet utâ fra utesteder fordi han sĂ„ full ut (mimikken endrer seg hos Parkinsonspasienter).
Det var ALDRI synd pĂ„ meg, de det var synd pĂ„ var de som hadde sĂ„ liten forstĂ„else og toleranse for annerledesheten đ„Č
Etter hvert Ăžnsket han Ă„ sĂžke om operasjon, DBS. Jeg var med og stĂžttet han sĂ„ godt jeg kunneâŠâŠmen det ble aldri noen stor oppturâŠ. heller nedtur, kanskje đ„Č
Han fikk dĂ„rligere balanseâŠ..og lĂžpingen og turer i skog og mark ble vanskeligere Ă„ gjennomfĂžre đ„Č slik jeg ser det, sĂ„ begynte det da Ă„ gĂ„ ânedoverâ i livetâŠ..da opplevde jeg det vanskelig Ă„ vĂŠre en god stĂžtte đ„Č jeg sviktet.
Det gikk noen fĂ„ Ă„r, og sĂ„ begynte talen Ă„ svekkesâŠâŠjeg opplever det som kanskje det verste. Uten Ă„ fĂ„ formidlet noe, ble han mindre og mindre sosial đ„Č og han ville ikke vĂŠre til bry for noen đ„Č Han er en rolig, tĂ„lmodig mann.
NĂ„ bor han pĂ„ et helsesenter, pĂ„ avdeling med demente đ„Č han fĂ„r godt stell (som han trenger)âŠâŠmen jeg opplever at det ikke er nok. Hvordan skal han fĂ„ inspirasjon i hverdagen, pĂ„fyll av gode opplevelser đ€ han burde bodd med folk som er friske i hodet sittâŠ.folk som kunne lest for hanâŠ..folk som kunne pratet og han kunne lytte tilâŠ.folk som kunne gjort enkle ting sammen med hanâŠâŠfolk som bare kunne gjort det jeg gjĂžr nĂ„r jeg er pĂ„ besĂžk: snakke og fortelle om ting som skjer utenfor heimen đ©· folk som
Vel, sĂ„ enkelt er det ikkeâŠâŠdessverre. Og det er ikke sikkert at det ville vĂŠrt best for han. Det er jo bare mine tanker og Ăžnsker for han đ©·
Noen ganger prĂžver han Ă„ snakke litt, han har ordene inni hodet sitt, men plutselig kommer det andre usammenhengende ord ut av munnenâŠ.sukkâŠ..jeg prĂžver Ă„ gjette, men fĂ„r ikke alltid noen mening i det som sies đ„Č
Han har venner og familie som kommer pÄ besÞk 𩷠han er heldig sÄnn.
Jeg er takknemlig hver dag for at jeg kjenner vennen min godt, takknemlig for at jeg fĂ„r besĂžke hanâŠâŠog midt oppi dette, takknemlig for at jeg er frisk og kan gjĂžre det jeg Ăžnsker. Det er ingen selvfĂžlge,
sĂ„ vi MĂ ta vare pĂ„ hver dag vi fĂ„r đ©·
Â
Ja, det mĂ„ vi. Gripe dagen, hver eneste dag. â€ïž
đ©·