I dag bestemte jeg meg for å gå ut og besøke min kjære venn, som har Parkinson. Det er en liten tur på 5-6 km, nydelig sol og varmt. Det har jo vært så mye om Parkinson i media, med Morten Harket og andre kjendiser som har denne sykdommen. Håper alle støtter forskningen, og at den kan gi svar på noe….

Det fine med å rusle i eget tampo, alene…. er at jeg kan gå helt i egne tanker ☺️ og I dag mimrer jeg ….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror det er kanskje 15 år siden jeg møtte min venn……ved et langbord på et av byens utesteder. En varm sommerkveld 💛 han hadde ufrivillige bevegelser, den gangen…..hadde hatt Parkinson i flere år. Tok medisiner som virket i perioder, og ikke i andre. Jeg ble sjarmert av det flotte mennesket bak sykdommen, og fikk møte en varm og inkluderende familie og vennekrets, etter hvert. Det ble flere fine år.

Vi var på ferie og turer i inn og utland. Vi tok andre folks uvitenhet med mest mulig humor, selv om det hendte at jeg freste til når folk rundt meg syntes synd på meg og hadde medlidende blikk. Eller når vi ble “kastet ut” fra utesteder fordi han så full ut (mimikken endrer seg hos Parkinsonspasienter).

Det var ALDRI synd på meg,  de det var synd på var de som hadde så liten forståelse og toleranse for annerledesheten 🥲

Etter hvert ønsket han å søke om operasjon, DBS. Jeg var med og støttet han så godt jeg kunne……men det ble aldri noen stor opptur…. heller nedtur, kanskje 🥲

Han fikk dårligere balanse…..og løpingen og turer i skog og mark ble vanskeligere å gjennomføre 🥲 slik jeg ser det, så begynte det da å gå “nedover” i livet…..da opplevde jeg det vanskelig å være en god støtte 🥲 jeg sviktet.

Det gikk noen få år, og så begynte talen å svekkes……jeg opplever det som kanskje det verste. Uten å få formidlet noe, ble han mindre og mindre sosial 🥲 og han ville ikke være til bry for noen 🥲 Han er en rolig, tålmodig mann.

Nå bor han på et helsesenter, på avdeling med demente 🥲 han får godt stell (som han trenger)……men jeg opplever at det ikke er nok. Hvordan skal han få inspirasjon i hverdagen, påfyll av gode opplevelser 🤔 han burde bodd med folk som er friske i hodet sitt….folk som kunne lest for han…..folk som kunne pratet og han kunne lytte til….folk som kunne gjort enkle ting sammen med han……folk som bare kunne gjort det jeg gjør når jeg er på besøk: snakke og fortelle om ting som skjer utenfor heimen 🩷 folk som

Vel, så enkelt er det ikke……dessverre.  Og det er ikke sikkert at det ville vært best for han. Det er jo bare mine tanker og ønsker for han 🩷

Noen ganger prøver han å snakke litt, han har ordene inni hodet sitt, men plutselig kommer det andre usammenhengende ord ut av munnen….sukk…..jeg prøver å gjette, men får ikke alltid noen mening i det som sies 🥲

Han har venner og familie som kommer på besøk 🩷 han er heldig sånn.

Jeg er takknemlig hver dag for at jeg kjenner vennen min godt, takknemlig for at jeg får besøke han……og midt oppi dette, takknemlig for at jeg er frisk og kan gjøre det jeg ønsker. Det er ingen selvfølge,

så vi MÅ ta vare på hver dag vi får 🩷