Livet mitt er fylt av kontraster……fra bagateller til langt mer viktige ting 🫣 som i dag f.eks…… jeg eier jo virkelig ikke viljestyrke, i perioder. Så i morges tok jeg en avgjørelse: slutte å spise godteri. Grunnen er at jeg mister energi av det og kroppen trives absolutt IKKE 🥺 men så ligger det konfektgave til oss alle på jobb 🫣 og jeg bare MÅTTE smake litt, sukk 🫣

MEN det er jo bare en bagatell…..egentlig…….. for etter en nydelig lunsj, god mat, på jobb…så dro jeg på besøk til min venn som har Parkinson sykdom. Det er en “drittsykdom” 🤬

Jeg har tidligere skrevet om vennen min, og hvor fint han tross alt har hatt det, i mange år med denne sykdommen. Han har vært fysisk aktiv, løpt maratonløp og kost seg med venner og familie. Men de siste åra har han blitt mer og mer avhengig av hjelp 🥲 og bor et sted hvor han får god pleie og omsorg ❤️

Nå, de siste ukene, har han blitt stadig svakere i beina og trenger hjelp/støtte på begge sider for å gå 🥲 han blir nå mer avhengig av rullestol fremover. Jeg blir fylt av mange følelser når jeg er sammen med han…..takknemlig for å kjenne dette flotte mennesket, alt han gir til meg med blikk når jeg er der ❤️ (han klarer ikke å snakke noe særlig….selv om i dag fikk han det faktisk til litt)…..og jeg blir sint, frustrert og lei meg fordi sykdommen tar livskvaliteten hans mer og mer 🤬 ingen fortjener å oppleve dette. Aller minst han.

Jeg satt ganske lenge i dag, en times tid. Så kom pleierne og skulle hente han inn til middag. De gjorde meg oppmerksom på en liten vingave til meg…..sa han hadde vært og handlet…..og da kom det knapt fra han:” Jeg har vært og hentet litt i Børsesjø”…..og så lo han sammen med oss andre 😅 så herlig ❤️

Parkinson sykdom er no dritt, men han har ikke noe valg…..den er der for alltid….og vi som besøker han er heldige, for han er fortsatt den samme fine personen inni seg ❤️ Det er bare det ytre som skranter veldig.