Gubben lå syk i senga (manneinfluensa eller noe), så jeg bestemte meg for en tur opp på Øynaheia 😘 tåka lå tett nede ved fjorden, men jeg hadde ikke gått langt før sola møtte meg på vegen ☀️
Og hele naturen var full av spindelvev 🕷️
Her bor det nok mange 🕷️🕷️🕷️
Jeg må jo alltid utforske små og store skogsbilveier, denne var kort…..inn til ei lita hytte….og jeg lånte verandagulvet noen minutter og bare koste meg 🩷
Blåbærlyngen og røsslyngen var også dekorert av 🕷️🕷️
Så fant jeg en ny stikkvei, her hadde jeg aldri gått før 🫣
Lurte veldig på hvor langt innover denne gikk 🤔
Alltid spennende med “nye” veger, og jeg hadde hele dagen foran meg 😘 en sving, en liten bakketopp….bare litt til og litt til 🚶➡️
Og plutselig var jeg ved et vann, Øygardtjønn 💦
Her ble jeg sittende en times tid, bare nøyt sola og varmen og takknemligheten over å bare være til, akkurat her, akkurat nå ❤️
På veg tilbake ble det soppbilde, jeg tør ikke plukke sopp (enda), men det går fint å “plukke dem” med kameraet 💚
Koselige sauer på vegen hjem 🐑🐑🐑
Naturen er vakker, selv om høsten 💚
Siste rest av tyttebær nå ❤️❤️
Høsten begynner å bli vakker ❤️🍂❤️ det må vi glede oss over. Hver årstid har sin sjarm 🍂🍂❤️🍂🍂
Det ble ikke helt Øynaheia, men en flott tur likevel 🍂🍂❤️🍂🍂❤️🍂🍂