Koselig med spor i snøen, selv om jeg hadde satt pris på å møte noen av disse dyra

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Dagen startet egentlig ganske tidlig, med orrfuglspill som jeg lyttet til før frokost, men dessverre fikk jeg ikke sett fuglene

Etter påskelabyrinten var det tid for skitur (uten gubben i dag for han hadde vondt i kneet) nydelig sol gjorde at jeg bestemte meg for Surtind

Vel, vel, været skiftet fort (det gjorde jeg også, av og på med jakka)

Men litt skyer stopper ikke denne dama, nei

Og med et slik smil langs løypa var det bare å gå i veg, det kunne jo ikke bli verre enn i går…..tenkte jeg

Og innimellom var det blå himmel

Ehhhhh, men jo lenger opp jeg kom….jo mer tåke ble det

Jeg spurte noen folk om vegen, i et kryss, ehhhhh….men klarte likevel å gå feil. Havnet på Slafjellet…..eller deromkring. Stoppet og skjønte ingen ting. Gikk inn på skisporet.no og fant ut at jeg hadde gått feil løype. Snudde i tåkeheimen og kom meg tilbake til krysset hvor jeg hadde spurt om vegen…..og da så jeg løypa mot Surtind

Moro å se skilt….det er en mangelvare her i dette fjellet 300 meter til Surtind i tåka…..jeg telte skritt. Gikk til jeg mente det var 300 meter, da begynte løypa å gå nedover. Da måtte jeg vel være på Surtind, tenkte jeg. Tok noen bilder, og snudde. Kom meg bare kanskje 20 meter før jeg møtte noen. De kunne fortelle om nydelig utsikt utover Vassfaret og fjellheimen (som nå lå pakket inn i tåke).

Jeg måtte love å ta turen igjen i godvær

Mens jeg prata med denne hyggelige mannen her oppe, så tett det seg mere til. Vi så så vidt hverandre der vi snakka sammen

Jeg orket ikke være sur, det ligger ikke helt for meg. Og jeg hadde jo nådd målet mitt og kjente på en herlig glede over å bare være her, akkurat nå

Nydelig terreng å gå i, nydelig påskeføre og vinden i ryggen på veg hjemover

Jeg følte at jeg eide hele vidda (selv om jeg møtte noen folk undervegs)

Det er påske, det er vår og bekkefara begynner å åpne seg

Sola var borte, men ikke langt unna

Og plutselig var jeg nesten hjemme igjen. Det var mye slakt oppover på veg til topps, og mye nedover hjem. Perfekt!!!

Kan se ut som om det ble påskens rekord i dag, ca 34 km

jeg elsker dette livet