Jeg sitter i sofaen og filosoferer over sĂ„ mangtâŠ..og plutselig lyser denne vakre klatrerosen mot meg â€ïž den er ny i hagen min og har funnet ut at NĂ vil den blomstre â€ïžđâ€ïž
Jeg er syk, ikke godt Ä vite hva som feiler meg. Feber og verking i kroppen pÄ torsdag, feberen forsvant og verking fortsatte. Og stortrÞbbel med magen.
SĂ„nn er livet bare, kan ikke vĂŠre frisk hele tiden.
Filosofering gĂ„r pĂ„ sĂ„ mangt nĂ„r jeg sitter slik, dag etter dag, time etter time đ og jeg er imponert over hvordan kroppen bare innretter seg (den spĂžr ikke hodet mitt hva jeg vil eller mener). Jeg er en rastlĂžs person, men nĂ„r kroppen sier stoppâŠ. JA sĂ„ finner jeg roen til Ă„ ta en pause â€ïžâ€ïžâ€ïž
Jeg kan jo ikke klage og vĂŠre sur, det gĂ„r jo bare ut over meg selv her jeg sitter alene đ ganske teit det da, faktisk đ
jeg tenker pĂ„ og gleder meg til hĂžstturer med bĂ„lkos fremover đ„đ„
Planlegger ting jeg skal gjÞre nÄr jeg blir frisk igjen, strukturere hverdagen fremover sÄ jeg kan rekke mer av det jeg liker. Og har gitt beskjeder til jobb, kollegaer og barn som trenger Ä vite at jeg blir borte fra jobb noen dager.
Og jeg er heldig, for plutselig satt jeg i dype refleksjoner om livet, sammen med min datter (pĂ„ messenger)âŠ.jeg er priviligert som fĂ„r delta i mine barns refleksjoner og tanker â€ïžâ€ïžâ€ïž
SĂ„, nĂ„r rosen smiler inn til meg og jeg har mye Ă„ vĂŠre takknemlig forâŠ. SĂ er det greit Ă„ bare sitte her og vente pĂ„ Ă„ bli frisk â€ïžâ€ïžđ„â€ïžâ€ïžđ„â€ïžâ€ïžđ„â€ïžâ€ïžđ„â€ïžâ€ïžđ„
Â
