Når man jobber med mennesker, slik jeg gjør, så vil man av og til møte på døden og sorgen 😪 i går fikk jeg beskjed om at en flott mann og menneske, en pappa på skolen….måtte gi tapt for kreften 😪 det er så ubeskrivelig trist og urettferdig 😪
Jeg måtte hente frem noe jeg lærte av en veldig god kollega, for mange år siden. Hun lærte meg å tørre å stå i sorgen og møtet med døden. Hun lærte meg tryggheten i det å bare være der…. ❤️
Så i dag møtte jeg elevene, jeg hadde en trygg plan for dagen….men var også til stede for ungene og tilrettela undervegs for hva jeg vurderte at de trengte.
Håper jeg lykkes, det så slik ut ❤️
Elevenes ord var alvorlige og “dype”. Jeg spurte ganske enkelt “Hva tenker dere” 🤔
“Urettferdig, trist og vondt, skummelt, han var jo fotballpappaen vår”…….sterke ord fra små barn ❤️
tårer og medmenneskelig kjærlighet ❤️❤️
Jeg var sliten etter endt arbeidsdag….det ble mye tårer og lite søvn i natt….og jeg ville jo så gjerne gi barna en trygg dag midt oppi det “utrygge” ❤️
Det er da naturen er min medisin for å hente energi 💚💚💚
Ingen tvil om vegen her…….
Heldigvis klarer jeg å finne det vakre selv når det stormer ❤️ nå kommer høsten ❤️ og den er vakker. Ospeløvet er flott ❤️
Jeg gikk, ruslet, tenkte, fikk litt avstand og hentet meg inn igjen….
godt at bedriftsidretten dro meg ut i dag 🙂
Det synes ikke på skoa på bildet under her, men jeg ble søkk våt….kanskje ikke så rart siden regnet bøtta ned i natt 💙💙💙
Det er ikke slik at sorgen forsvant….
men jeg kjenner på både sorgen OG takknemligheten for det som er godt
❤️ ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️
Livet er slik, sorg og gleder om hverandre.
Det fikk barna erfare i dag….
vi snakket om og følte på sorgen,
de hadde sykkeltest etter høstens sykkelopplæring
og vi feiret to bursdager…..
🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋🦋
