Jeg er skikkelig god på å synes synd på meg selv (sikkert den eneste i denne verden 🤣). I går, og i dag morges, måtte jeg forberede meg på endoskopi. Tømme magen, ikke spise, bare drikke oppgitt innhold 😪 og utover dagen kjente jeg sulten gnage skikkelig. Tenkte “nå drar jeg på tur”, men kreftene strakk ikke til.
Og verre skulle det bli…..
måtte opp kl 05.00 i morges og drikke siste poser med et ufyselig innhold 🤢…..
Men endelig var jeg på plass (etter en veldig treg/langsom rusletur til byen). Jeg eide ikke krefter, men vet jo at det sitter i hodet. Sa til meg selv “ett skritt av gangen, dette går bra, du kommer frem”….og det gjorde jeg.
Tarmen ble undersøkt, litt funn (men ikke noe farlig, bare forklaring på hvorfor jeg ofte har plager med magen min). Jeg ble tatt utrolig godt vare på, rolige folk som ga meg følelsen av at jeg var viktig. De lyttet til meg og jeg dro hjem med en god følelse ❤️❤️❤️
Dvs jeg MÅTTE ha mat og drikke….
Belønningen jeg lovet meg da jeg sutrete av selvmedlidenhet i går 😂
Vel hjemme tar jeg resten av dagen med ro og nyter melk og Bjørn Eidsvåg på TV.
Og strikketøyet……men snart, ganske snart er kreftene helt på plass igjen og jeg skal ut på tur og trening 💘🏃♀️⛷️💘
