I går ble vi huseiere oppfordret til å grave frem kummene utenfor hagen vår…..og i år er jeg heldig at Olav hadde lyst til å gjøre det for meg 💙 Det var lurt for med øs pøs regn i dag, rant vannet bort etter hvert 💧💙💧
I går gikk vi en fin tur rundt Hjellevannet…..for å nyte snøen før regnværet kom 💙❄️💙
Det har sin sjarm å bo i byen også…..med lys og sånt 💙💙💙
Rett borti gata mi lyser disse så vakkert der de står 💙💙💙
Etter en lang dag med regn og grått vær, lysner det endelig……..spent på morgendagens vær og føreforhold. Egentlig hadde jeg gledet meg til skitur i morgen, men nå får morgendagen vise hva jeg skal gjøre…..😘
Jeg elsker å starte dagen med snømåking ❄️💙❄️ er jeg den eneste i hele verden som synes det er helt topp 😘 gårdsplassen er ca 80 kvm og det tar en liten time om snøen ikke er for tung. Jeg koser meg hele tiden ❄️💙❄️
I dag var dagen hvor vi skulle ta farvel med vennen min som døde rett over nyttår ❤️
Det ble en utrolig vakker og fryktelig trist avskjed ❤️ vakker musikk, nydelige blomster som var mye i oransje (hans favorittfarge) 🧡 og vakre ord om en god familiemann, kamerat og venn ❤️
Det var fint å møte hele familien, tanter og onkler ❤️
Det er nok den mest følelsesladde begravelsen jeg har vært i noen gang ❤️ men det er jo godt å få gråte ut, når man trenger det ❤️
Takk for all varme og kjærlighet ❤️
Som alltid, når noe er vanskelig, så tok jeg på meg turtøy og kom meg ut i skogen etterpå. Det hjelper alltid, litt……
Vi har fått litt nysnø og noen hadde prøvd skia i dag. Joda, midt oppi sorgen kan jeg begynne å se frem til skisesongen og glede meg til den ❤️ sånn er livet. Ikke enkelt, men triste stunder og gode stunder…..om hverandre ❤️
Skjønte fort at jeg kanskje burde hatt med en åpningsgave (mange hadde det)……men det gikk helt fint. Vi fikk informasjon om ideen hans om et lite, koselig treningsmiljø basert på mest løping. Her kan vi veie oss, og ta mange ulike målinger som kan tilpasses løpingen/utviklingen vår.
Ånund inkluderer alle, det er det fine med han. Han hjelper og inspirerer “de beste”, men jeg som er “lat” og ikke helt er noen løper, føler meg også inkludert og ivsretatt ❤️ han er en god coach for alle. Han har et stort hjerte for mennesker han møter, og trening/helse er hans store interesse (slik jeg kjenner han). Han og jeg er veldig enige om hvordan vår fysiske OG psykiske helse trenger trening og riktig kosthold.
I løpet av kveldens happening ble det også hyggelige samtaler med andre som løper…..vi snakket om ulike løp vi har deltatt på, om målinger av kroppen for å bli bedre løpere, om erfaringer og hva som er viktig for hver og en av oss. Jeg storkoste meg ❤️ og ble inspirert til å fortsette å trene, og holde kroppen i gang ❤️
Håper dette blir et vellykket prosjekt for Ånund, og jeg er takknemlig for at han inkluderer meg og ønsker at jeg skal stå på videre ❤️
Vi trenger alle slike boost i hverdagen for å holde oss i gang, spesielt de dagene som kan føles tunge ❤️ så, jeg visste ikke hva jeg gikk til i kveld, men det var et verdifullt valg for meg ❤️
Første arbeidsuke etter juleferien…..den føles alltid ekstra lang……men nå er vi godt i gang igjen. Jeg har gitt meg selv mye å gjøre 🫣 lagt opp til å rette absolutt alt elevene jobber med i norsk, på skolen. De jobber godt og fortjener gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Resultatet ble sene kvelder med jobbing, for meg 🫣 men det er verdt det, i perioder.
Så, til disse utrolig flotte, små episodene i arbeidshverdagen min ❤️
En dag, i en norsktime, så undrer jeg meg over ei jente som ser ut til (på avstand) å jobbe godt, men som ikke leverer noe ark til meg. Hva driver hun med, tenker jeg og går bort til henne. Wow, joda, hun jobber systematisk og godt. Elevene jobber med rettskriving. Og hun vil både gjøre det riktig og lære det. Hun har dysleksi, men det hindrer henne ikke i å jobbe på. Hun har fått inn teknikker/metoder som hjelper henne i skolehverdagen til å løse ulike oppgaver. Jeg ble så imponert over hennes modne måte å ta dette på ❤️ hun og hjemmet fikk tilbakemelding på hvor stolt jeg var av henne. Det varmet alle ❤️
Så, på mandag først var det noen som tullet litt. Jeg irettesatte en gutt, som noen sa hadde skylda. Da sier en annen ifra:” Det var ikke han, det var meg”. Wow, det er tøft. Å stå opp og ta skylda for det man har gjort. Jeg skrøyt av det til klassen. Hadde en lignende episode midt i uka, som jeg også forsterket for klassen. Og igjen i siste time i dag. En gutt ble bedt om å stå litt igjen når de andre skulle gå hjem (elevene er vant til å måtte stå litt igjen og forklare for meg hvorfor de bryter regler). Jeg kjefter ikke med høy stemme, ber bare om forklaring og sier hva jeg forventer videre. Jeg tenker alltid:” De er under opplæring. Det er min jobb å veilede de på rett veg”. MEN før de andre elevene går ut i dag, så kommer en gutt bort til meg og sier:” Jeg var også med på tullet i starten av timen. Jeg bør også bli igjen sammen med han andre”. Jeg blir så stolt og rørt over denne modenheten. Skryter av han, lar de andre gå og tar en prat med disse to gutta om deres litt dårlige oppførsel i starten av timen. De går fornøyde hjem ❤️ og jeg bobler over av stolthet. Tenk…. ved bare å forsterke bittelitt det å stå opp for hverandre, være lojale mot hverandre, så får jeg en slik oppførsel tilbake ❤️ de er bare 11 år.
Siste herlige historie denne gangen. Vi så film på mandag, 51 unger på 11 år. På forhånd hadde jeg sagt at vi kanskje kunne lage en forestilling basert på denne filmen. Etter filmen på mandag klappet elevene av begeistring. I dag skulle det avgjøres hva barna ville. Og gjett om de vil være med på ideen til min kollega….og meg. Joda, de har kommet med konkrete tilbakemeldinger på hvilke roller de selv vil ha. Og de fleste er veldig engasjerte og gleder seg, noen overrasker oss skikkelig. Alle skal delta på noe, felles sanger og eventuelt som statister. Men noen får større roller……og det må de velge selv (blir trukket ut når flere vil det samme). Jeg opplever at denne ideen til min god kollega, og mitt engasjement sammen med henne, har satt i gang en prosess som kommer til å spleise oss alle enda bedre sammen ❤️ faktisk mer enn jeg tenkte på forhånd. Vi har et felles mål som alle skal bidra med for å få til: FORESTILLING, når vi er klare for det. Forestilling for de andre elevene på skolen, og foreldrene ❤️ elevene skal selv være med å skrive replikker. De skal øve inn sang, musikk og dans. Og de skal til slutt øve inn skuespilldelen og sette alt sammen. Jeg gleder meg helt vilt til denne prosessen, dette halvåret ❤️
Dere skjønner vel at jeg har verdens beste jobb ❤️❤️❤️
Men akkurat nå er det helg, og jeg skal roe ned i kveld. Med levende lys, film og musikk ❤️
Jeg blir aldri lei av å høre på den stemmen ❤️ han synger så utrolig flott ❤️
Bråbestemte meg i dag tidlig for at jeg ville få med meg denne lille konserten på en av byens koselige pub’er. Jeg er ikke noe pub-menneske, men trives godt på konserter her ❤️
Når jeg besøkte han rett før jul, så klarte han ikke å gå lenger. Måtte benytte rullestol. Kreftene i bena var borte. Jeg snakket om fine ting vi har opplevd sammen, men jeg gråt inni meg. Nå kunne vi ikke danse lenger 🧡 ikke det at dansen vi hadde de siste par årene var mye å skryte av, men rytme hjelper folk med Parkinson og bevege seg. Så det var vår greie 🧡
Så ble han syk, tett oppunder jul, alvorlig syk…. og jeg fikk beskjed i romjula. Besøkte han, traff familien…..og vi forstod at det gikk mot slutten.
Det var godt og vondt å holde han i hånda….og ikke vite om han merket det eller ikke (han var ikke “til stede” i vår verden) 🥲 men mest godt, fordi det var det eneste jeg kunne bidra med…..for han 🧡
Jeg må innrømme at jeg håpet på et mirakel…. at han kunne våkne, og være bedre enn noen gang…….men jeg er realist, og visste at det ikke ville skje.
Så sovnet han stille inn, natt til søndag…..
under fullmånen 🧡🧡🧡
Jeg tror det var best for han 🧡
Så sitter jeg igjen, med takknemlighet for at han var en del av livet mitt i mange år 🧡
med gode minner, morsomme minner, minner om utfordringer vi stod i sammen og en dyp respekt for det flotte mennesket han var…… Snill, varm, raus, tålmodig, inkluderende 🧡
Jeg gråter fordi han er borte for oss, men jeg kjenner også at jeg gråter for alt sykdommen gjorde mot han, alt sykdommentok fra han. Når han levde holdt jeg ofte tak i det som fortsatt var positivt (og det likte han), men jeg gråt også inni meg. Nå lar jeg det komme ut, i det stille, mest for meg selv 🧡
Når jeg ser bilder av han (fra gode tider)……når noen skriver fint om han (som i avisa i dag)….. når jeg bestilte blomster og hilsen til han til begravelsen……ja, da kommer tårene helt av seg selv 🧡 for meg er det helt naturlig, og en viktig bearbeiding av sorgen. Å gråte er en del av livet……det er helt greit 🧡🧡🧡
Jeg hørte ikke på Kongens tale når den var direkte på TV, men heldigvis er jo ting laget slik nå at vi kan høre på når det passer oss selv. Og for en flott tale (som vanlig egentlig). Den mannen imponerer meg både med ordene sine, men også varmen han stråler ut når han sitter der og holder talen ❤️ Vi er heldige som har en slik Konge, et så godt forbilde ❤️
Temaet……takknemlighet 🥰 passet ekstra godt i år, og ekstra for meg i disse dager.
Jeg har så mye å være takknemlig for…..og det er jeg, kjenner på at jeg klarer å sette pris på de små, gode verdiene i livet mitt. Opplever vonde ting, men likevel finner jeg takknemlighet i det vonde 🥰 skal skrive mer om det senere ….
Fyre bål, nyte naturen……takknemlig for at jeg kan gjøre slike enkle ting ❤️ være med familie, venner, folk som gir meg medmenneskelig kjærlighet ❤️ øyeblikk, klemmer, omtanke ❤️
Jeg ønsker og håper at alle har dette i livet sitt, om ikke alltid, så ofte 🥰
Fullmånen i natt…..nydelig (selv om bildet ikke er all verdens kvalitet)……🥰 takknemlig for månens lys og glød ❤️
Nytt bål i dag……samvær med sønn på dagen og dattera på kvelden…..jeg er heldig❤️
For meg er takknemlighet det å se det gode som faktisk er her og nå ❤️
På skolen er takknemlighet tema for mai måned…..i et opplegg vi har hverg år, som kalles “livet og sånn”. Jeg tenker at det er viktig at vi snakker om, bevisstgjør og lærer bort det å være takknemlig for de små og store tingene som livet gir oss ❤️
Så til alle dere der ute……vær takknemlig, både I motgang og medgang ❤️❤️❤️
På veg hjem gikk jeg innom en butikk og fant denne boka. Har tenkt at det kan være fint å lage bok, registrere toppturene jeg nå skal gå (i alle kommuner). Og dette vil jo være et prosjekt over flere år…..jeg skal ikke stresse, bare nyte hver tur….hver kommune ❤️
Har limt inn noen få bilder i boka. Her ser dere meg, men jeg har også bilder av familien ❤️ tenker at det er koselig, for jeg savner de jo noen ganger når jeg farter rundt. Koselige turbilder av familien, vil jo da hjelpe litt 🥰
Så registrerte jeg de to første turene. Gjorde ikke noe annet, enn turen, i disse kommunene. Men om jeg gjør noe i andre kommuner, så tenker jeg at jeg vil skrive det ned også. Kanskje jeg besøker dagsturhytter, eller andre spesielle ting……kanskje vil jeg oppleve noe spesielt som må noteres og huskes 😘
Dette er virkelig et prosjekt som gir meg masse gode følelser og forventninger 🥰
