BUP sa på et møte, for litt siden, at vi har ADHD- vennlig klasserom og miljø 😘 og jeg har hørt det før med jevne mellomrom 🩷 ………
Hva er det så vi gjør, som gjør at det er godt å være hos oss 🤔 om det er ADHD-utfordringer eller andre utfordringer…..hva gjør vi, som gjør at utfordringene er mindre hos oss enn i andre klasserom……og at noen ikke trenger medisiner 🤔 leste litt om ulike resultater i ulike kommuner i landet vårt. Interessant.
Vår rådgiver fra PPT kommenterte at vi bør dele med oss, det vi gjør……så kan andre plukke opp ideer om de vil. Men jeg vet ikke, det er så mye…..og jeg tror at det er alt/helheten som er viktig. Grunnholdningen!!!
Jeg har som grunnholdning at alle barn, uansett utfordringer og oppførsel, ønsker å følge regler og rutiner. De er ALDRI vanskelige i mine øyne… det er bare eventuelt jeg som ikke har klart å tilpasse og legge godt nok til rette. Jeg går alltid i meg selv, hver dag…..for å møte hver enkelt på best mulig måte 🩷
Samarbeid med hjemmet er helt avgjørende om vi skal lykkes. Vi må være enige, samstemte og snakke positivt og støttende om hverandre. Vi må følge opp sammen, sette krav og konsekvenser…..Hvis ikke, vil barnet oppleve spriket mellom oss som noe utrygt, frustrerende over “hva skal følges”. Derfor har jeg tett samarbeid med alle hjem der jeg får det til 🩷 og vi lykkes ikke om vi ikke stiller krav og forventninger med forutsigbare konsekvenser. F.eks. ingen belønning/gaming før lekser er gjort. Vi må stå i det.
Klasserommet er alltid ryddig og med lite visuell støy. Eleven får være med og si noe om hvor i klasserommet det føles trygt å sitte (de andre rullerer hver uke). Det hender at jeg skjermer eleven ekstra ved behov, og da forklarer jeg alltid hvorfor.
Vi har dagtavle hvor hver time og friminutt står oppført.
Alle elever følger klasserommets regler, men jeg tilpasser noe for den som trenger det. Likevel er uro som forstyrrer andre, helt udiskutabelt. Der er jeg ufravikelig. Jeg er trygg i dette. Trygghet som skapes for alle barna. Og vi øver på reglene sammen, til vi mestrer dem, vi er en gruppe hvor alle er verdifulle.
Jeg stiller tydelige forventninger til hvert enkelt barn, om oppførsel og hva som skal gjøres faglig før f.eks. friminutt. Det vet barna og de vet at jeg står i utfordringen, uten diskusjon, om de ikke gjør det de skal gjøre. Og da gjør de det som skal gjøres. Har noen færre oppgaver enn andre, så forklarer jeg ganske enkelt at det bestemmer jeg. Ut fra behov til hver enkelt.
Jeg er en trygg voksen som ikke tviler, vakler, viker……gjør om forventninger stadig vekk. Selv om jeg faktisk observerer fortløpende og vurderer. Og hvis jeg gjør om på noe er det nøye vurdert og blir forklart for elevene.
Jeg praktiserer full åpenhet om utfordringene til barna, sammen med barna, men IKKE diagnoser i seg selv. Diagnoser skaper så fort feil holdninger. Vi snakker om konkrete utfordringer hver enkelt har og hvordan vi kan hjelpe og støtte hverandre best mulig. Jeg skaper et trygt miljø hvor det er greit å være seg selv, være den man er. Snakker om det. Vi er alle ulike, og det er så flott 🩷 det er en styrke! “ALLE skal med”, vi er et fellesskap som gjør hverandre gode. Alle har ansvar for at de andre skal ha det bra og lykkes 🩷 vi må sammen tåle hverandre, men grunnregelen ligger der hele tiden. “Kardemommeloven”.
Jeg er positiv, snakker positivt og finner styrker hos alle……også styrker i utfordringene et barn kan ha. Jeg er utrolig kreativ i å tilpasse og finne løsninger som er gode for barna…..men også for oss som jobber med dem.
Jeg gir masse kjærlighet og varme til alle, sier (og mener) oppriktig at jeg er glad i dem 🩷 jeg elsker jobben min, dette er ekte. Jeg holder meg unna falsk ros og tilbakemelding. Det gjennomskuer barna fort.
Jeg gir barna rom for å komme med egne innspill og de kan uttrykke det de føler på en god måte…..MEN det er aldri tvil om hvem som bestemmer. Det er meg. Ved å vise trygghet rundt dette, så ser jeg at barna slapper av og ikke bruker unødig energi på “håpløse” diskusjoner. Jeg diskuterer nemlig ikke om diskusjonen ikke har mål og mening. Husker jeg leste en god bok en gang (barns kamp med voksne), som jeg lærte mye av.
Jeg møter barnets utfordringer, sammen med barnet…..og skaper trygghet i at dette skal vi stå sammen om og finne gode løsninger på.
De barna som strever mest, får nok flest kjærlige ord fra meg…..det tenker jeg går helt fint 🩷 men jeg skryter av alle positive, kreative handlinger fra alle. Jeg prøver å bygge selvtillit i hver og en.
Jeg sier til barna, og mener det, at jeg gleder meg til å være sammen med dem hver dag. Jeg skryter uhemmet av alt positivt jeg ser…..vi lærere hører stadig på kurs “det du setter fokus på, får du mer av”…..tenk, så enkelt 😅
Og joda, dette er meg, innerst i meg…..og jeg kan bli sliten…..men da snakker vi om det også….og jeg ber om hjelp en time, eller en dag. Hjelp fra barna selv. Sammen finner vi gode løsninger.
Når jeg tar en avgjørelse som ikke er god nok, så er jeg et godt forbilde og sier unnskyld. Forklarer og setter ord på ting.
Hmmmmm……dette er noe av det jeg gjør hver dag, det er meg, det er grunnholdningene mine som går helt av seg selv. Og jeg lykkes og får gode tilbakemeldinger fra “folk” utenfra, som av og til er og observerer hos oss. Og fra foresatte. Tusen takk ❤️ Jeg er heldig……tenk å få lov til å bety så mye for så mange oppvoksende barn, nå gjennom 30 år i skolevesenet 🩷 og dette er mitt siste skoleår 🫣 det vil bli rart å slutte.
Jeg valgte et bilde av et ekorn, ganske tilfeldig, men ikke helt 😅 ekorna rundt hytta haster og løper rundt som mange urolige barn. ADHD er mye mer enn ytre uro…..de største utfordringene sitter inni……kaoset i hodet….. vansker med å konsentrere seg……følelsen av å være annerledes…..rastløsheten…..fortvilelsen. Men jeg snakker positivt…. hva vil du bruke alt det gode i livet ditt på, energien, styrkene…..🩷🩷🩷
Kanskje gjør jeg mye mer, men kommer ikke på det nå. Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om å ha ADHD-vennlig klasserom og miljø 🩷🩷🩷
Ønsket bare å dele…..ikke for å skryte, men kanskje noen kan bruke noe av dette (som PPT-rådgiveren sa) 😲 da blir jeg glad.
