Så var høstens foreldremøte over for denne gang. Jeg valgte å starte med dette vakre diktet av Sissel Holt, som jeg kom over for lenge siden. Hun skriver så vakkert om alle blomstene (barna) som vi møter i jobben vår, hver eneste dag. Om hvordan vi skal møte dem, utvikle dem og gi de en solid og god ballast videre i livet 🩷 Tenk, så heldige er vi lærere. Vi får lov til å være med på å skape gode relasjoner og vekstforhold for barna.
Og mitt motto er alltid: ” Hold fast på det positive, og bygg videre på det”. Den dagen vi forventer det negative, så har vi tapt den kampen.
Mens jeg stod der og snakket, og informerte, sammen med de andre lærerne på trinnet….så rakk jeg også å bli bittelitt vemodig. Det var mitt nest siste høstforeldremøte i min yrkeskarriere. Vemodig fordi jeg elsker de utfordringene som jobben min gir meg 🩷 (trøsta er at når jeg blir pensjonist, så finner jeg helt sikkert nye utfordringer).
