En god start, grusveg 🚶♀️ kanskje den går helt opp, haha 😂
Firhjulingsveg er også ok, tenkte jeg 😘
Nå var jeg over på sti, men nydelig å gå.
Begynte å få litt puls, det liker jeg 💕
Det var nydelig å gå her, endelig…..
Ikke skummelt, fint underlag (med noen få unntak av litt løs stein). Perfekt 💚
Jaha, så var jeg på toppen 🦋
Som det ofte er så gikk jeg oppover, trudde jeg var på toppen….men nei, litt til og litt til. Det var slik 3 – 4 ganger, men DA var jeg oppe 🦋
Nydelig utsikt uten å gå veldig langt eller skummel løype. Hjemme er dette et fjell, her er det en liten hause/kolle 😁
Den svarte prikken på bildet er en av mine “kjære” følgesvenner i dag 🥵
Nydelig platå og rusle rundt på, koste meg en drøy time. Måtte gå hele tiden pga “følgesvenner” mine (fluer), men det var jo bra…..jeg kan jo bli lat av å sitte stille 😘
Det er bratt her også, bare ikke skummelt bratt 😁
Dette var det luftigste partiet jeg beveget meg i 💛
Ganske smart å lage seg ei vifte for å holde fluene unna. Jeg marsjerte bortover “vidda” og løftet kvisten i takt. Det var sikkert et artig syn 🚶♀️Ikke helt fornøyd, som dere ser 😱 neste gang skal jeg ha med en sherpa som kan gå med vifte og holde de ti tusen millioner fluene borte (jeg overdriver litt 😂)
Åååååå, nå nærmer det seg bærsesong 🧡
Ja, laaaaaangt bortover her ruslet jeg. Stort sett på sti med ett lite unntak 😁
Jeg måtte jo ned igjen, og jeg koste meg da også…..jeg ække no pyse, NEI 😲
Terrenget var bratt, men lett å gå 💚
Ikke så lett å se 🙈 men ei “rype” rett foran meg 🧡
Derfra dro jeg til Hovsund og Hovsund fyr
Moloen strakte seg helt ut til fyret, lett å komme ut dit……
Er det dette de kaller skulpturlandskap 🤔
Disse blomstene har jeg aldri sett før 💙
Hvalskjelett fra en hval som døde her for noen år siden 😪💙
Det skumleste på dagens tur var å gå i stige 😂🙈 det klarte jeg fint haha 😲🙈
Hvite blåklokker øverst
og
engsnelle nederst (smelleblomst kalte jeg de da jeg var liten for de lager et smell om man gjør det på riktig måte) ❤️
På havets bunn 💙
Det var dagens opplevelser, nesten….
Jeg koste meg ved fyret i flere timer, fikk besøk av en mink (som ikke ville på film) og storkoste meg. Jeg er god på å slappe av når jeg vil 💕
Jeg kjenner at jeg lever, bruker sansene, nyter det som nytes kan, beveger meg og fyller dagen med gode ting ❤️❤️❤️
Jeg hadde planlagt en “lettgått familietur” 🤗 det var beskrivelsen i boka 😝
deilig tenkte jeg 💚
Jeg våknet tidlig og startet turen ca 04.45 eller noe (dette var unntaksvis for jeg liker å sove lenge, men sola skinte rett i ansiktet mitt og det var varmt). Fin start over et gjerde, eller gjennom porten 🚶♀️ grei klatring på fin sti langs fjellryggen 💚
Det gikk kjempefint å komme seg opp.
Og platået var nydelig, vel verdt å svette litt for denne utsikten ❤️
Terrenget var lettgått fint. Trengte ikke sti her oppe. Jeg utforsket litt både opp og ned, frem og tilbake. Hadde en ørn svevende over hodet mitt i det jeg kom opp, men den forsvant langt bort mot det ene fjellet 🦅
Jeg trudde fjellet jeg gikk på var siste fjell før havet, men nei da, her tårnet det et nytt fjell opp, rett foran meg.
Jeg så jo havet likevel, på kantene 💙
Så vidt jeg vet så skal det ligge ei åpen hytte helt nede ved vannet et sted (jeg gikk ikke dit) 😪
Det er så utrolig grønt og frodig, over alt 💚
Jeg gikk ned til krysset her for å se etter ørnen 🦅 det var jo der han forsvant. Men borte vekk 😪
Jeg tok bilder og sendte morgen hilsen til familie og venner 💛 bare storkoste meg akkurat her og nå 💛
MEN SÅ SKULLE JEG NED IGJEN 😲
Først fant jeg ikke stien ned, tenkte at det var jo så fint å gå så det gjorde ikke noe.
Ruslet litt nedover, men så kunne jeg ikke lenger se bakken jeg skulle gå ned….den stupte liksom bratt ned. Jeg ble redd for å “gå meg fast i lia” og bestemte meg for å gå opp igjen til et sted jeg hvilte da jeg kom opp. Men hvor var nå det 🤔
Rotehue 🥵
Jeg gikk litt på måfå, men fulgte litt stier og fant til slutt steinen jeg hadde hvilt på, puh 😘
Derfra fant jeg stien ned…..
Det ser kanskje ikke bratt ut,
MEN DET ER BRATT 🥵 OG LUFTIG 🙈
Jeg tenkte at dette klarer jeg faktisk ikke, det er for bratt. Jeg måtte forte meg å jage vekk panikktankene og tenke fornuftig. Snakke hardt til meg selv. “Dette klarer du”, “bare se ned på føttene hele tiden og ta et skritt av gangen”.
Så, da gjorde jeg det.
Og undret meg over, hvorfor blir jeg så redd, hva er jeg redd for, hva er denne høydeskrekk en, kan den kureres (og alle som sier at man bare må utfordre seg selvv 🤔 ja, de vet ikke hva høydeskrekk er).
Jeg kom ned, i dag også 😂 skritt for skritt med positive tilbakemeldinger til meg selv hele vegen 💕 det var jo ei bombe 😂
Og vel nede ved bilen hadde “naboene mine” akkurat våknet. Vi hadde en hyggelig, liten prat. Den unge damen sa at hun hadde hørt på podcast om høydeskrekk at man skulle rette opp ryggen. Kanskje jeg får prøve det neste gang (men jeg har egentlig lovet meg selv at det ikke blir noen neste gang).
Den unge mannen var forresten hyggelig og mente at det faktisk er ganske luftig på toppen der, så det så!!!!!!
Jeg måtte løpe av meg frustrasjon, anspent kropp, irritasjon og det meste, på stranda før jeg dro videre 🏃♀️
Ja, det var fint der oppe 💚
Det er jo derfor jeg gjør dette, om og om igjen, belønningen er nydelig utsikt og ofte et fint platå å gå på 💚🦋💚
Litt barnslig, men herlig ❤️
Denne blomsten har jeg ikke møtt på i grøftekanten før. Den var nydelig 🧡
DET fjellet der borte tok all energien min 🥵
Her er det trygt å gå 🚶♀️😂 jeg trur stranda heter Brunstranda. Jeg stoppet, ruslet litt, slappet av og kom i snakk med en hyggelig kar som hadde telt på taket 🤍 Så nå har jeg bestemt meg for ny bil (suv), med telt på taket (når jeg får råd). Passer best for meg som liker å ferdes på skogsbilveier i hjemtraktene mine 💚
Endelig godt og varmt 💛
Plutselig fikk jeg øye på månen også (se godt på bildet), den blir liksom borte her i midnattssolens tid 🌅
Jeg tok en tur innom Stamsund 🦋
Fint med slike veggmalerier 💙
Stolpejakt på “tenkebenken” 🤔
Stolpejakt opp her også
MEN, NEI
nå er jeg lei av å være redd. Orket ikke tanken en gang, på å klatre opp nok ei li som jeg må streve med å komme ned 🤬
Nydelig, vakker blomst på veg ut fra Stamsund 💕
I dag “trøstespiste” jeg, ei skolebolle og jordbærmelk. Og måka satt helt stille og håpet å få noen smuler (selvfølgelig fikk den også skolebolle) 🤍
de er jo vakre egentlig 💙🤍💙
Hva nå 🤔
Jeg orker faktisk ikke flere bratte heng (ikke på en stund i hvert fall) 🙈
Kjørte til en rasteplass, fint å overnatte her.
Denne toppen ser ikke så ille ut 🤔 der kan jeg kanskje gå og utforske litt i morgen 😘
I natt var tåka tjukk som graut, jeg så ikke bort til nabo-bobilen en gang 🙈
Dagen kom (enda det er ikke særlig forskjell på natt og dag her nord) og tåka hadde lettet noe, men det småyrte og regnet lett. Etter å ha kost meg en god stund nedi soveposen så tok jeg en “sjefsavgjørelse” og bestemte meg for en lat dag 😲
Jeg ville kjøre ut til Å og ta dagen som den kommer. Bildet av meg, er fra Å.
Her er vi ytterst i Å.
Regnet har opphørt, ok temperatur 💚
På veg tilbake stoppet jeg og tok bilder.
Dere får nyte synet av vakker natur i overskyet, men stemningsfullt vær 💚
Det var mange bruer som skulle passeres. Flere av dem var lysregulert pga at de var så smale 🤔
Hihi, etter denne brua ble jeg nesten “Fleksnes” 😂 der stod køen tett i tett og vi slapp hverandre frem i puljer. Jeg var siste bil i vår pulje, men da var det en bil som trengte seg frem og jeg måtte rygge. Greit nok det….men dama på passasjersiden vinket ivrig til meg og syntes jeg rygget for sakte. Da stoppet jeg opp litt, og var på nippet til å gå ut av bilen 😂 men rygget i eget tempo og slapp forbi 😁
Jeg storkoste meg med kjøringa og naturen fra vegen. Her satt jeg lenge og bare nøt havutsikten. Roen. Tenkte nok en gang på hvor heldig jeg er som kan gjøre dette, reise på denne måten 💚 livet alene, i en liten bil. Tenkte også på at dette er siste gang nordover. Tenkte at kanskje jeg bare vil dra Telemark rundt neste gang 😂 med litt større bil og telt på taket. Perfekt!
Inn leia her går det båt 😲
Stoppet her og tenkte: “skal jeg kjøre ut her tru” 🙄 tja, jeg hadde jo funnet et fjellområde jeg gjerne ville opp på der. Så da kjørte jeg ut til Yttersand for å parkere. Tålmodighet er nok min greie 😘 jeg kom til parkeringa og der var det fullt. Satt i bilen en halvtimes tid før det kom noen som skulle dra og jeg fikk plass, jippi🤗
Det var jo ei vakker strand og se på mens jeg ventet 💕 og jeg var glad jeg hadde kjørt hit. Har ikke bestemt meg for om jeg skal gå opp i kveld eller i morgen tidlig 😝
Det er med denne toppen, som med mange av de andre, jeg har “funnet” dem i en bok. En flott gave jeg fikk til 60-årsdagen min i vinter. Perfekt!
Jeg har jo planlagt og motivert meg for denne turen i 3 år. Fra jeg satt i sofaen, fortvila og trist, og ikke kunne gå uten krykker og store smerter. Sønn og barnebarn var med på å planlegge at når jeg ble 60 så skulle vi til Lofoten og fiske. Da måtte jo farmor få kroppen sin i gang igjen 🤪 Porselensklinikken, Ånund og andre i løpemiljøet, familie og venner ble med på “reisen min” frem til i dag. Trening, kosthold (med mål å gå ned noen kilo for at kroppen skal ha det lettere, men likevel tilføre energi som kroppen trenger) , motivasjon, oppturer og nedturer….og nå fungerer det 🚶♀️🏃♀️🤸♀️
Jeg er utrolig takknemlig ❤️
Kari, en eldre dame enn meg, visste nok ikke hvor viktig det var, det hun sa:”Gjør det nå mens du kan” ❤️ det er et godt livsmotto ❤️
Jeg koser meg på tur, og setter stor pris på snap, sms, meldinger på messenger, kommentarer og likes og telefonsamtaler. Det gjør at jeg ikke helt glemmer å være sosial 😁 og det er deilig å få bevis for at noen bryr seg om meg ❤️
Nå gjenstår det å ta en avgjørelse, opp på toppen/platået i dag eller i morgen tidlig 🤔været skal bli bedre i morgen, derfor vurderer jeg valgene 💙
Men i dag nyttet ikke det og jeg måtte endre planene mine. Det liker jeg dårlig.
Gråværsdager passer til “stolpe-registrering”, så da satte jeg kursen mot Leknes.
Men på veg dit lyste denne kirken opp i terrenget. Borge kirke. Ble tatt i bruk i 1987,men det har vært kirker der før det. Denne var jo ganske moderne, men flott likevel 💕 og heldige meg kom inn 😂 Det stod på lapp at kirken var stengt i dag, men døra stod åpen. Og åpen dør betyr vel “kom inn” 🙄 så jeg gikk inn en liten tur 💕
Etterpå “plukket” jeg noen blomsterbilder til dere. Vi er heldige som bor i et så blomsterrikt land, jeg nyter 🦋
Så var jeg i Leknes og denne måtte foreviges, han lå så fint i en hage jeg gikk forbi 💚
Jeg trudde jo at i dag var det litt “gatelangsvandring” på let etter stolper, men det stemte ikke…..heldigvis!
Her var det rikt fugleliv 🐦
Fint å stoppe litt her 💚
Gult teppe, over alt 💛
En liten, hvit sommerfugl som nesten satte seg på nesa mi først 😂
Stort sett var det godt opparbeidet gangveg med grus og noen steder asfalt (asfalt til rulleskitrening), men stier også.
Jeg har visst gått i Litlheia, Fygleheia og nå til Himmelsteinborgen 😘
Lysene på stjerna tennes og lyser hele desember. Har stått der siden år 2000.
Her samles også folk på nyttårsaften og sender opp raketter 🤗
Ehhhhh, hvorfor skulle jeg velge å gå ned her 🤔 det var flere bedre valg enn dette. Her gikk det bratt ned på en sti som nesten ingen hadde tråkket i denne sesongen. Nederst, der jeg kom ned på grusen, så stod det ei dame som var litt bekymret for meg. “Gikk det bra” , spurte jo. Og vi fikk oss en lang og hyggelig prat om turer, familie og livet ❤️
Ikke spesielt pen, ikke redd, men verdt et bilde eller to
Selv om dagen endret seg, så fikk jeg jo en fin tur ut i marka. Det handler alltid bare om å dytte seg selv ut 😝
Nå har jeg vært på reise i snart 3 uker og kjenner godt på hvor deilig liv dette er.
Bra at jeg er her i Lofoten før storfamilien kommer, for jeg får virkelig sett og utforsket mer enn jeg trudde. Her har jeg funnet roen ❤️🤍❤️
I går kveld kjørte jeg på en “morsom” veg hvor det bare var plass til en bil, men flere møteplasser undervegs. Vann på begge sider. Jeg kjørte der fordi jeg visste at i dag skulle jeg opp på fjellplatået dere ser på bildet, og se ned på vegen 🙃
Koselig start rett ved bilen der jeg sov (og nå sover jeg alltid i bilen, så han har blitt min bobil) 😂
Sauer på beite her, med en skjønn gjeterhund som passet på (glemte å ta bilde av den) 🐑
Terrenget var fint å gå i…..
Ehhhhh, men VELDIG bratt. Fikk fort opp pulsen, kan man si 😝
Til tider måtte jeg “gå på alle fire” 😁
Når enden er god, er allting godt 🐑
Fin utsikt under vegs 🚶♀️
Det var flott å komme opp 🦋
Alle skjønner vel at det er verdt litt høy puls og svette når dette er belønningen ❤️
Stiene på “platået” snodde seg bortover, oppover og litt nedover 🚶♀️ mye å gå på 🚶♀️
Langt der nede kjørte jeg bil i går 💙
Dette er en storfornøyd turist i Lofoten, på Matmora.
Det er mektig, vakkert, ubeskrivelig, jeg må innrømme at jeg felte noen gledestårer når jeg virkelig nøt det jeg så. Og det er lurt å gå tidlig på morgenen, da har jeg sauer og dyreliv for meg selv 💚
Lurer på om det heter Matmora fordi det er så frodig og grønt. God mat til dyra 🤔
Ingen tvil om at det er bratt,
men redd? Nei 😘 jeg må jo ikke gå helt ytterst på kanten 🙄
Hyggelig selskap undervegs, vi hadde en lang og fin “prat” 🐦😂
Vegen sett fra litt ulike vinkler etter hvert som jeg gikk lenger bort 💙
Alle har vel med sekk med mat og drikke når de går på tur 😂
Ganske flott når skyene danser oppetter li og skar 🤍💙🤍
Og slik ser det altså ut, jeg skal rett frem og nedover der borte…..
Bare et siste blikk, før jeg MÅ ned igjen 😪
Jada, det går helt fint å gå ned her ❤️
Fint med et stort tre som kan ta meg imot om jeg faller 🦋
Naturlig hindring, så jeg ikke skal gå så fort 😘
Og det var Matmora. Anbefaler på det varmeste. Kanskje flotteste tur til nå 😲
Vegen ut til Delp kalles Midnattssol egen, et nydelig navn på en veg 💕
Kirken er fra 1898 og er den største trekirken nord for Trondheim. Egentlig heter den Vågan kirke. Kirken ble bygd for å romme alle fiskerne som kom til stedet.
Jeg tente et lys for en god venn, Eivind, som dessverre døde i desember 😪 jeg synes det er en fin greie, det å tenne lys sånn ❤️
Jeg stakk en liten tur innom Kabelvåg. Et lite, stille, koselig sted. Ble en softis der 🤍
Deilig med lite folk 💕
Stakkars “bobilen” min, han tror egentlig at han er like stor som de andre. Vi var her først forresten 😂 jeg trur jeg etter hvert vil investere i en bittelitt større bil, høyere og hvor jeg kan ha telt på taket… det ser kjempefint ut (ønsker meg) 💚🙈💚
men turen gikk videre….
først med et stopp ved Rørvikstranda, folk bada og kosa seg. Jeg bada ikke (sukk, hvorfor ikke, hva skjer, jeg elsker jo å bade 😪)….
Og så trengte jeg litt mat. Henningsvær er sikker fint, tenkte jeg.
Vel, ja, der er det fint (dere får noen bilder fra stedet og vegen tilbake), jeg fikk kjøpt mat, MEN alt for mye folk. Jeg rømte fort av gårde for å finne nattens tilholdssted, der jeg skal starte turen i morgen 🦋🚶♀️🦋
Fine envegskjørte bruer, lysregulert 💙
Og nå venter jeg på morgendagen. Prata med en ung klatrer og han sa det var en fin tur jeg har foran meg. Han valgte selvfølgelig lite stier, men kjente til området. Klatret jo opp bratte fjell og gikk ned stiene 😝
Jeg våknet nok lenge før de andre rundt med på denne plassen.
Likevel….det er luksus å bare våkne, nyte utsikten, strekke på seg, kjenne på friheten til å velge hva jeg vil gjøre….stå opp eller bare ligge litt til 💕
Jeg valgte å stå opp, starte dagen på Børvågheia, rett utenfor Svolvær by.
Kjenner at kroppen fungerer, takknemlig for at dette er bare gledesfylt 💕
Nei, jeg gikk ikke til topps her, men et godt stykke 🚶♀️
Og utsikten var flott der jeg stoppet ❤️
Jeg “plukket” med disse til dere, “bildeplukket” 💕
Dagens tur bestemte jeg i går. Store Kongsvatnet rundt. Hadde lest at turen tok ca 3,5 – 4 timer. Det passet fint, tenkte jeg 🙄
Ei koselig rød hytte….hvorfor har ikke vi rød hytte 🤔 det må jeg vurdere ❤️
Her var skogen “grov” og “rar” 💚
På stammen vokste det fort ut nye små kvister….
Jeg gikk rett på ei hytte, det var merka sti der, koselig at eierne hadde laget dette 💕
Dere vil se mange bilder fra vannet som jeg vandret rundt, egentlig gikk jeg rundt flere vann 💙
I går tenkte jeg at kanskje det ikke er nødvendig med slike klopper over alt, mens i dag tenker jeg “SÅ DEILIG” 🦋
Fint med trygge bruer også 🧡
Men noen steder var det ulendt, men helt fint å gå 🦋
Gapahuk var det også på vegen 💚
Jeg undrer meg litt….ospetrestammen var nesten like hvit som ei bjørk 🤍
Varierende underlag, her er det skiløype om vinteren 🤍
Hvis jeg venter lenge nok så blir de modne…jeg kjente smaken av søte, saftige molter på tunga 💛
Sykkelsti også, her varierte det 🙈
Jeg undret meg over S og K, men konklusjonen ble S for Svolvær og K for Kabelvåg 🤔
Her var jeg lei, begynte å bli sliten og visste at jeg skulle opp på Torekollen, som var høyest. Fjelltopper her i nord kalles koller, sukk, de har jo så høye fjell ellers.
Jeg tok et skritt av gangen, snakket til meg selv, diskuterte alle tankene som datt inn i hodet….og plutselig var jeg på toppen ❤️
Traff koselige folk der, og “klatret” ned igjen på baksiden.
Ja, der gikk jeg også 😂
Morsom skilt-stolpe-tre 💚
Smiler fordi jeg er nesten ved bilen..
Og turen tok 4 timer og 45 minutter, uten pauser. Men pga stolperegistrering så har jeg gått litt frem og tilbake og andre veger enn den korteste (som var på 11km).
Oppgitt over at jeg oppfører meg som om jeg ikke har vært på tur før (jeg hadde ikke med sekk, mat/drikke). Skulle ikke tru at jeg har vært på tur siden jeg ble født, sukk! Det var jo selvfølgelig årsaken til at jeg ble sliten, kroppen trenger næring.
Så, i morgen, DA skal jeg ha med sekk 🚶♀️
Dagens høydepunkt, sammen med turen, var telefonsamtale med yngste barnebarn, Odin. Han bare lurte på om jeg hadde det bra og om det var fint i Lofoten ❤️ det beste som finnes på denne jord, for en farmor, er når barnebarna bryr seg ❤️ deilig å høre stemmen hans også ❤️
Vel, etter å ha spist og drukket så hadde jeg en liten tur til. Opp til Linken. Flott topptur på bare 1,5 km.
Og nydelig utsikt 💙
På veg ned fra Linken så så jeg folk borti den grønne lia her. De var på veg opp til Tjeldbergtinden. Møtte ei dame som sa at det var nydelig på toppen der.
Lysta var stor, men hodet sa likevel nei. Jeg hadde gått nok i dag. Og jeg ville videre. Men, kanskje det blir tur dit en annen gang 🤔
Nå har jeg kjørt til et nytt sted, så er planen å gå på en topptur her. Får se hvor langt jeg kommer, den er til dels luftig, står det 😂🙈 men jeg går til jeg får fin utsikt i hvert fall 😲🦋
Våknet til gråvær i dag, men med Svolvær som mål….og hva jeg skulle gjøre der er det godt jeg ikke visste på forhånd 🙈
Starten på Lofoten var vakker 💛
Vel, det var frem til regnværet kom 🌧️
Og hva gjør jeg i en liten “bobil” i regnvær tru 🙄 tja, planlegger litt hva som er fint å se i Lofoten.
Jeg ble så sliten av å planlegge alle turene så jeg sovnet som en stein…. og våknet etter en time, klar for nye opplevelser 😘
Her var det fint å gå….jeg ruslet rundt nedre og øvre Svolværvann (dvs jeg gikk opp og ned på vestsiden av det øvre. Flott tur med fugleliv rundt meg hele tiden 🐦
De hadde visst bygd ny bru til jeg skulle komme 🚶♀️
Denne laget mye lyd, og ser du nøye så er det 3 stykker.
Det var lagt klopper hele vegen på det myrlendte terrenget 💚
Egentlig var det deilig å være ute (jeg tenkte ikke det da jeg satt inni bilen 😂).
Jeg er i “kloppeland” 😂
Hvorfor har ikke noen sagt til meg at jeg SKAL holde meg unna sherpatrapper fremover 🤔 (akkurat som om det hadde hjulpet egentlig) 😲
Sukk, det var noen “stolper” der 🙈
Jeg måtte jo opp…..mot….til Svolværgeita
Jeg vekslet noen ord med flere som hadde vært på toppen: “kult, herlig, flott” ….sa de
Fin utsikt der jeg stoppet også ❤️
Men, sukk, jeg måtte jo ned igjen 😲
Trakk capsen godt ned, tok ett trinn av gangen….mye fin stein her 😂
God teknikk, jeg klarte å komme ned 😁
Så var det en liten tur ut på moloen ogder de tørket fisk. Er fiskehoder godt tru 🤔
Litt kunst på moloen, og helt ytterst stod “Fiskerkona” og skuet ut over havet. Ho venter nok på gubben sin ❤️❤️
Det ble en innholdsrik, fin turdag. Og nå trur jeg at jeg er ferdig med høye, skumle turer for en stund 🧡🙃🧡😘🧡
Om 12 dager kommer storfamilien hit, det gleder jeg meg til ❤️❤️❤️
Jeg vet ikke om det passer å starte med dette bildet, men det var jo slik gårsdagen sluttet og denne dagen startet.
Det ble ikke så mye søvn i natt som det pleier. Litt sosial venting på å se hvor lavt sola gikk….og her stoppet den og vandret så bortover havflaten. Det er rart 💛
Men litt søvn ble det før jeg kjørte videre. Og i dag visste jeg virkelig ikke hva dagen ville gi meg 😘
Jeg kjørte i vakkert landskap, litt på leit etter et vakkert mål for dagen 💚
Jeg fant en veg på kartet mot Sørmela, der har jeg aldri vært før. Den måtte undersøkes 😂 og på kartet kunne jeg kjøre langs sørspissen av Andøya og opp til Risøyhamn igjen, det var lurt tenkte jeg (bare at kartet mitt er gammelt 😂)
Jeg kom til denne vegen, med advarsels-skilt om å kjøre på eget ansvar OG blindveg-skilt 🤪 og den vegen VAR hullete fra starten av.
Jeg parkerte bilen og vandret litt bortover, men gikk lei.
Fant en annen grønnere veg, men gikk lei der også.
Idyllisk på Sørmela 💚 deilig duft av sjø og ny slått gress. Bølgeskvulp 💙
Passerte denne låven etter en stund…. “leselåve” (ikke lesesal)…..litt usikker på om det er trygt å gå inn 🤔
Så var jeg i Risøyhamn igjen da, søppel kan også bli til kunst 💚
Og jeg var jo heldig for hurtigruta kom, la til havn og dro videre. Det er underlig hvordan enkelte vinkler, når man ser, kan lure oss. Ser jo ut til at båten skal ta med seg hele brua 😲
Jeg filosoferte over hurtigrutas betydning for bare en generasjon siden, og litt fortsatt.
Tenk, det var den folk på kysten i nord brukte når de skulle besøke hverandre. Tenk hvor mange som har ventet på eller tatt farvel med kjæresten sin på brygga ❤️
Jeg MÅ reise med den igjen, en gang. Kanskje når jeg blir 70 eller 80 🙄 da vil jeg ta fly opp og båt sørover 💛
Jeg bare MÅTTE ta bilde av denne båten som lå i havna her i Risøyhamn 🤎
Gammel butikken kalte de det hvite huset nede på brygga. Den var innredet og hadde mange minner fra “gamle dager”, men den solgte nye “fancy” ting også 🤍
Jeg dro fra Andøya, få har vel kjørt så sakte som meg rundt den øya….vil tru jeg hadde gjennomsnittsfart på 45 km/t (og jeg slapp, de få bilene som tok meg igjen, forbi. Så ikke tenk på det 🤪)
Jeg kjørte videre langs kysten mot Sortland. Og det rare er at da må jeg litt opp i høyden av og til, og møter på små tjern. Idyllisk 😘
Vel fremme ved Sortland stoppet jeg og fikk kjøpt en etterlengtet liter med melk, mmmmm 💙🤍💙
Men hva nå 🤔 så på kartet, så på fjellet bak byen, studerte turområder, var i villrede. Hva hadde jeg lyst til 🤔
Jeg HATER å ha det sånn, å ikke ha et mål (vi lærere har jo alltid et mål med det vi gjør, sukk!). Jeg liker ikke å kjøre på “måfå”.
Etter hvert bare ble det slik at vendte nesen ut mot kysten av øya, tilfeldig. Var sur på meg selv for at jeg ikke kunne være fornøyd med det (sure damer i bil er teit) 😁
Det var jo vakkert utover der, fint å kjøre, ikke noe å klage på, men SUR det var jeg
Stakkars små, ropte og ropte på mammaen sin 💚 og mammaen ropte tilbake 💚
Og her fant jeg roen, bare se såååå nydelig det er her 🦋 jeg vandret bortover denne gamle kystveien til måkenes store frustrasjon. Men det ga meg energi og glede, så jeg fortsatte til “vegs ende” og tilbake igjen 🚶♀️
Og da var “familien” samlet igjen, puh 🤗
Nå fikk jeg plutselig gleden og energien tilbake. Jeg skulle kjøre ut til Stø 😘🙈 gledet meg til det ❤️
Og på/i Stø bor det dromedarer, kanskje 😂
Kjekt med buss-ventestasjon med to rom tilpasset vinden 🤪
Stø er en vakker perle nord for Sortland, ut mot havgapet 💙🤍💙
Se nøye på bildene, på himmelen. I dag var det nydelig sol, men ei sky/et skybelte fant plutselig ut at det ville ned til oss på bakken. Og det kom fort 😲
Jeg tenkte jo at jeg ville gå litt i fjellet her (så andre som gjorde det), men jeg går ikke alene i tåke, frivillig. Deilig med en unnskyldning også 😂
Men moloen kunne jeg rusle på og nyte det gode liv. Dette enkle, de små gledene betyr mer og mer for meg ❤️
Artig fyr som lå rett foran føttene mine. Han var blitt spist, var bare skallet igjen 💕
❤️Jeg takker for en fin dag, tross dårlig humør undervegs ❤️
For en dag 🦋 hvor skal jeg begynne 🦋 på starten naturligvis 🙈 jeg våknet til 6 grader, godt jeg har god sovepose 🧡
Sist jeg var her så syklet jeg og skulle over brua i vind mer enn 20 m/sek. Lille meg med fullpakket, tung sykkel. En jeg prata med, den gangen, sa “lykke til”. Jeg trillet sykkelen over, brukte meg selv som beskyttelse så sykkelen ikke skulle velte. Og det gikk bra 🚴
I dag var det lite vind og jeg hadde bil. Endelig var jeg på Andøya 💕
Denne statuen er “på” en gammel trestamme. Han står i Dverberg 💛
Det var også første sted jeg skulle stoppe i dag. Denne åttekanta kirken er ganske spesiell, og her har jeg vært på gudstjeneste når vi hadde slektsstevne på Nordmela 💕 Nordmela brukte denne kirken, den gangen. Min morfar var nok døpt der, han står i kirkeboken ❤️
Jeg hadde jo lyst til å se inne også (så da låste jeg opp) 😂
Fikk låne nøkkel av et koselig par som jeg så holdt på å male menighetshuset ved siden av. De var for ungdommer å regne, i 70-åra. Vi hadde en hyggelig prat om tida før og nå, om hvordan de to møttes (i Oslo, av alle ting. Han jobbet på Ekeberg restaurant hvor ho dukket opp med et par venninner. De var på ferie fra Honningsvåg). Jeg fortalte om mitt første møte med skikkelig midnattssol her på Andøya. Vi snakket faktisk også om felles kjente 🙃
Mange ganger når jeg møter folk sånn, så vet jeg at det er en tilfeldighet, men jeg undrer meg likevel “hvorfor møtte jeg disse to akkurat i dag”? I morgen skulle de dra på bobilferie. Jeg spurte om bobilen deres var større enn min, og da lo de godt 🙈
De blå detaljene inni kirken er nydelig 💙
Jeg sendte noen varme tanker til de jeg savner, de som er døde 💕
Det er fint å kjøre her 🤎 og jeg mintes da jeg syklet “her var det mye molter”. Jeg spiste så mye molter den gangen at jeg faktisk ble uvel 🙃
Jaha, sånne skilt liker jeg 🤸♀️
Skal lure på hvor turen går i dag 🙄
Bilveg med bom, ja, greit å gå (da går jeg meg ikke vill) 😂 en god start tenkte jeg…
Men bilvegen førte til noen master, mens det kom nye skilt som viste to stier. Jeg valgte den ene (den lengste) og havnet på Røyken 😲 hvordan kan man kalle et fjell for det, sukk!
Nydelig å gå, nydelig utsikt, nydelig vær
Det handler om å ta ett skritt av gangen. Hodet bestemte at jeg skulle til topps. Det er viktig å ikke spørre kroppen undervegs, om jeg skal snu eller ikke. Det er IKKE noe tema. Bare bruke tida som trengs 🚶♀️
Sette seg mål, som å gå til neste varde og neste varde f.eks.
Og det var bratt ned, men ikke skummelt. Jeg trengte jo ikke å gå helt ytterst 😁
Der nede ligger Bleik 🦋
Langt der borte ligger Andenes 🦋
Avslapping er viktig 😘
Deilig å bare flate rett ut 😘
I dag måtte jeg velge ut bare noen få av bildene jeg tok. Nysgjerrig på hvordan denne blomsten ser ut når den folder seg ut 💚
Og insektet var søtest på utsiden av bilvinduet når jeg skulle kjøre videre 🤪
Andenes var neste stopp. Koselig, lite sentrum som jeg ruslet litt i (egentlig bare dette torget og en gate) 🦋
Denne stod nede på brygga, der jeg spiste middag i dag 💛
Nydelig fiskesuppe, med masse fisk, fløte, reker og godsaker i 🐬 dessverre litt lite (men jeg gleder meg til Lofoten for da har jeg bestilt fiskesuppe fra ei jeg vet er skikkelig god på å lage mat) 💙🐬💙
Ja, der oppe var jeg tidligere i dag 🚶♀️
Bare et sted jeg stoppet litt og nøt utsikten
Bleikøya er et fuglefjell.
Kjekt at jeg hadde med kikkert 👀
Så kom jeg til Nordmela. Der hvor slektsstevnet var. Jeg husker faktisk ikke når det var. Kanskje i 1975 eller noe 🙄
Huset er nå museum.
Mitt minne er at jeg sov på rommet oppe til høyre (i den grad vi sov for det var jo solskinn døgnet rundt). Og at jeg gikk inn den grønne døra, møtte på “kokkene” i huset og de hadde alltid noe godt til meg. Jeg hadde god oppdragelse, så jeg kunne ikke takke nei, sa de. En dag fikk rømmegrøt (jeg sa at det var noe jeg likte godt), og da skal jeg si dere at jeg fikk en dugelig porsjon. Sukk, jeg spiste opp, det hadde jeg lært at man skal 🤪
Nå har jeg havnet ved Bohkegeargi.
En fjellformasjon som samene har brukt. Naturen har skapt en hule/fjellhylle. Men nå brukes det også til utendørs gudstjeneste en gang i blant. Og for oss turister er det fint å nyte utsikt m.m.
Koselig med sauer da, og jeg sa han måtte gå forsiktig ute på skrenten 🐑
Vakreste “doutsikt” jeg har hatt på turen
Rart at fjellet dannes slik. Jeg leste noe om at isen ikke lå her under forrige istid 🤔
Da avslutter jeg dagen her med denne utsikten. Venter på sola som ikke skal gå ned 🙈 gleder meg til morgendagen 🦋
Nå har jeg vært på vegen i 2 uker og kjenner på at det er deilig, deilig med ferie og at det skjer nye ting hver dag. Ikke noe stress, lenger, bare kos. Jeg trur jeg blir litt herdet, dag for dag.
Det blåser kraftig i dag, noe dere vil se på noen av bildene etter hvert.
Ja, jeg er litt herdet. Men kjenner likevel på kilingen i magen når vegen utfordrer meg. Tjeldsundbrua så lang ut, 13 m/sek vind kjentes i bilen når jeg kjørte (kanskje mer i kastene). Vel, jeg tenkte, dette går bra.
Midt oppå brua, var det RØDT LYS 😲, veiarbeid. HALLO! Fin utsikt, faktisk 😁
Ble ikke stående så lenge før det ble grønt og vi kjørte videre. Nok en mestring!
Her stod det et skilt om en statue. Det måtte jeg undersøke 🤔 Først trudde jeg det var denne rasteplassen, men det gikk en sto ned mot vannet så jeg fulgte den 🚶♀️
“7 magiske punkter” heter kunstverket.
Var bare laget på svaberget helt nede ved vannet 🧡
Og når jeg først var nede i vannkanten,
så fikk jeg tatt noen fine bølgeskvulpbilder også 💙
Jeg liker når blomstene finner seg et sted å gro, midt oppi grå stein 💕
Det var et savn å ikke gå tur før kjøring i dag. Men det var ikke langt til Breivika i Harstad, dagens første stopp for å registrere stolper. Og de hadde virkelig bestemt seg for å bruke HELE området. Jeg gikk og gikk og gikk, og plutselig var det “kartet” tatt 💛
Og det var jo nydelig natur og blomster 💕
Forresten, de var kanskje ikke så glade i å gå tur der, de som bor der. For en av stiene var gjengrodde, så mye at plantene rakk meg under armene. Da havnet jeg på en nødløsning, jeg gikk inn i en hage og fant vegen ut der 🤪
Disse to var jo skjønne da 💚
Vekslende vær på morgenkvisten 💙💙💙
Det er kanskje ikke så lett å se, men denne steinen var omkranset av bjørketrær og blomster. Og akkurat nå blomstret liljekonvalene. Dette er i en privat hage.
Postkassemaleri 🤍
Mye fint å se når man går sånn rundt.
Utfordringen er at jeg får lyst til å stelle i hagen min OG i hagene til barna mine 🙈
Det får bli neste år 🦋💚🦋
Jeg trur dette er stolpen med finest utsikt, i Breivika.
Det blåser…..
og den tynne dunjakka er god å ha 💕
Jeg kjørte videre til Stangnes, som også ligger i Harstad kommune. Nye stolper der før jeg dro til Harstad by ❤️
Greit å parkere på brygga. Da finner jeg bilen igjen når jeg skal dra videre 😂
Jeg liker søndager, da er butikker stengt, det er lite folk og gratis parkering 💛
Som dere ser, nydelig vær og flott havn 💙
Sang til byen, hilsen Kari og Ola Bremnes, stod det 💕
Når jeg går i byer, så legger jeg mer og mer merke til arkitekturen. Det er mye vakkert å se på min vandring.
Her hadde noen laget seg en flott liten uteplass 🦋🦋🦋
Syrinene er på topp nå 💕
Jada, sukk, jeg skulle BARE ta noen av stolpene i sentrum….
MEN så havna jeg her da…..på veg inn der jeg liker meg godt, i skogen…
Da MÅTTE jeg jo ta stolpene der oppe, i hvert fall 👀
Harstad ligger bak furua 💚
Jeg er fortsatt her på feil årstid, men tenk så deilig om noen uker.
Molter 🧡 deilige, saftige, søte molter ❤️
Stier på kryss og tvers, godt jeg hadde kart
Og så, ❤️JEG ELSKER HARSTAD❤️, skogens konge ble først skremt da jeg kom, reiste seg opp og løp sin veg.
Sukk, tenkte jeg, det var den elgen!
Men jeg listet meg bortover stien, lydløst, glemte alt som het stolper og hadde ett fokus. Kanskje jeg ville finne elgen igjen 💚
Jeg torde knapt puste, fluer og mygg fikk sitte der de satte seg….
OG SÅ, DER STOD HAN
bare noen få meter foran meg, han stod og spiste, lyttet litt og spiste igjen. Og jeg kjente på lykkefølelsen ❤️
jeg filmet, tok bilder og bare stod og så på. Kjente lukta av elgen og var bare her og nå 💚 mange år siden jeg har vært så heldig å komme så tett på skogens konge 💚
Til slutt løp han sin veg, kanskje fordi det kom flere folk med hunder.
Og jeg måtte gå tilbake litt fordi jeg hadde glemt en stolpe i iveren min etter å finne elgen.
Folk er gale! Her ligger det til rette for sykkelhopp. Mange av stiene var bygd for sykler, og utfordringer. Jeg overhørte to ungdommer som var og inspiserte litt. De skulle nok snart prøve seg her 🚴
Store områder å boltre seg på.
Vel, plutselig kom jeg ned på en bilveg, på baksiden av fjellet.
Jeg visste lite om hvor langt fra byen jeg var, men jeg visste retningen. Det var jo ikke så verst 😂
Og når jeg kom opp ved hoppbakkene, så skjønte jeg jo at det ikke var så langt.
💛 Nydelig 💛
For et flott inngangsparti til et privathus 🦋
Tuntreet i sentrum, kanskje 🤔
“Alle” legger “alltid” ut hva de drikker. Jeg også 🙄 vann smaker godt etter en lang vandring i gater og skog 🦋
