Og hva gjør jeg i en liten “bobil” i regnvær tru 🙄 tja, planlegger litt hva som er fint å se i Lofoten.
Jeg ble så sliten av å planlegge alle turene så jeg sovnet som en stein…. og våknet etter en time, klar for nye opplevelser 😘
Her var det fint å gå….jeg ruslet rundt nedre og øvre Svolværvann (dvs jeg gikk opp og ned på vestsiden av det øvre. Flott tur med fugleliv rundt meg hele tiden 🐦
De hadde visst bygd ny bru til jeg skulle komme 🚶♀️
Denne laget mye lyd, og ser du nøye så er det 3 stykker.
Det var lagt klopper hele vegen på det myrlendte terrenget 💚
Egentlig var det deilig å være ute (jeg tenkte ikke det da jeg satt inni bilen 😂).
Jeg er i “kloppeland” 😂
Hvorfor har ikke noen sagt til meg at jeg SKAL holde meg unna sherpatrapper fremover 🤔 (akkurat som om det hadde hjulpet egentlig) 😲
Sukk, det var noen “stolper” der 🙈
Jeg måtte jo opp…..mot….til Svolværgeita
Jeg vekslet noen ord med flere som hadde vært på toppen: “kult, herlig, flott” ….sa de
Fin utsikt der jeg stoppet også ❤️
Men, sukk, jeg måtte jo ned igjen 😲
Trakk capsen godt ned, tok ett trinn av gangen….mye fin stein her 😂
God teknikk, jeg klarte å komme ned 😁
Så var det en liten tur ut på moloen ogder de tørket fisk. Er fiskehoder godt tru 🤔
Litt kunst på moloen, og helt ytterst stod “Fiskerkona” og skuet ut over havet. Ho venter nok på gubben sin ❤️❤️
Det ble en innholdsrik, fin turdag. Og nå trur jeg at jeg er ferdig med høye, skumle turer for en stund 🧡🙃🧡😘🧡
Om 12 dager kommer storfamilien hit, det gleder jeg meg til ❤️❤️❤️
Jeg vet ikke om det passer å starte med dette bildet, men det var jo slik gårsdagen sluttet og denne dagen startet.
Det ble ikke så mye søvn i natt som det pleier. Litt sosial venting på å se hvor lavt sola gikk….og her stoppet den og vandret så bortover havflaten. Det er rart 💛
Men litt søvn ble det før jeg kjørte videre. Og i dag visste jeg virkelig ikke hva dagen ville gi meg 😘
Jeg kjørte i vakkert landskap, litt på leit etter et vakkert mål for dagen 💚
Jeg fant en veg på kartet mot Sørmela, der har jeg aldri vært før. Den måtte undersøkes 😂 og på kartet kunne jeg kjøre langs sørspissen av Andøya og opp til Risøyhamn igjen, det var lurt tenkte jeg (bare at kartet mitt er gammelt 😂)
Jeg kom til denne vegen, med advarsels-skilt om å kjøre på eget ansvar OG blindveg-skilt 🤪 og den vegen VAR hullete fra starten av.
Jeg parkerte bilen og vandret litt bortover, men gikk lei.
Fant en annen grønnere veg, men gikk lei der også.
Idyllisk på Sørmela 💚 deilig duft av sjø og ny slått gress. Bølgeskvulp 💙
Passerte denne låven etter en stund…. “leselåve” (ikke lesesal)…..litt usikker på om det er trygt å gå inn 🤔
Så var jeg i Risøyhamn igjen da, søppel kan også bli til kunst 💚
Og jeg var jo heldig for hurtigruta kom, la til havn og dro videre. Det er underlig hvordan enkelte vinkler, når man ser, kan lure oss. Ser jo ut til at båten skal ta med seg hele brua 😲
Jeg filosoferte over hurtigrutas betydning for bare en generasjon siden, og litt fortsatt.
Tenk, det var den folk på kysten i nord brukte når de skulle besøke hverandre. Tenk hvor mange som har ventet på eller tatt farvel med kjæresten sin på brygga ❤️
Jeg MÅ reise med den igjen, en gang. Kanskje når jeg blir 70 eller 80 🙄 da vil jeg ta fly opp og båt sørover 💛
Jeg bare MÅTTE ta bilde av denne båten som lå i havna her i Risøyhamn 🤎
Gammel butikken kalte de det hvite huset nede på brygga. Den var innredet og hadde mange minner fra “gamle dager”, men den solgte nye “fancy” ting også 🤍
Jeg dro fra Andøya, få har vel kjørt så sakte som meg rundt den øya….vil tru jeg hadde gjennomsnittsfart på 45 km/t (og jeg slapp, de få bilene som tok meg igjen, forbi. Så ikke tenk på det 🤪)
Jeg kjørte videre langs kysten mot Sortland. Og det rare er at da må jeg litt opp i høyden av og til, og møter på små tjern. Idyllisk 😘
Vel fremme ved Sortland stoppet jeg og fikk kjøpt en etterlengtet liter med melk, mmmmm 💙🤍💙
Men hva nå 🤔 så på kartet, så på fjellet bak byen, studerte turområder, var i villrede. Hva hadde jeg lyst til 🤔
Jeg HATER å ha det sånn, å ikke ha et mål (vi lærere har jo alltid et mål med det vi gjør, sukk!). Jeg liker ikke å kjøre på “måfå”.
Etter hvert bare ble det slik at vendte nesen ut mot kysten av øya, tilfeldig. Var sur på meg selv for at jeg ikke kunne være fornøyd med det (sure damer i bil er teit) 😁
Det var jo vakkert utover der, fint å kjøre, ikke noe å klage på, men SUR det var jeg
Stakkars små, ropte og ropte på mammaen sin 💚 og mammaen ropte tilbake 💚
Og her fant jeg roen, bare se såååå nydelig det er her 🦋 jeg vandret bortover denne gamle kystveien til måkenes store frustrasjon. Men det ga meg energi og glede, så jeg fortsatte til “vegs ende” og tilbake igjen 🚶♀️
Og da var “familien” samlet igjen, puh 🤗
Nå fikk jeg plutselig gleden og energien tilbake. Jeg skulle kjøre ut til Stø 😘🙈 gledet meg til det ❤️
Og på/i Stø bor det dromedarer, kanskje 😂
Kjekt med buss-ventestasjon med to rom tilpasset vinden 🤪
Stø er en vakker perle nord for Sortland, ut mot havgapet 💙🤍💙
Se nøye på bildene, på himmelen. I dag var det nydelig sol, men ei sky/et skybelte fant plutselig ut at det ville ned til oss på bakken. Og det kom fort 😲
Jeg tenkte jo at jeg ville gå litt i fjellet her (så andre som gjorde det), men jeg går ikke alene i tåke, frivillig. Deilig med en unnskyldning også 😂
Men moloen kunne jeg rusle på og nyte det gode liv. Dette enkle, de små gledene betyr mer og mer for meg ❤️
Artig fyr som lå rett foran føttene mine. Han var blitt spist, var bare skallet igjen 💕
❤️Jeg takker for en fin dag, tross dårlig humør undervegs ❤️
For en dag 🦋 hvor skal jeg begynne 🦋 på starten naturligvis 🙈 jeg våknet til 6 grader, godt jeg har god sovepose 🧡
Sist jeg var her så syklet jeg og skulle over brua i vind mer enn 20 m/sek. Lille meg med fullpakket, tung sykkel. En jeg prata med, den gangen, sa “lykke til”. Jeg trillet sykkelen over, brukte meg selv som beskyttelse så sykkelen ikke skulle velte. Og det gikk bra 🚴
I dag var det lite vind og jeg hadde bil. Endelig var jeg på Andøya 💕
Denne statuen er “på” en gammel trestamme. Han står i Dverberg 💛
Det var også første sted jeg skulle stoppe i dag. Denne åttekanta kirken er ganske spesiell, og her har jeg vært på gudstjeneste når vi hadde slektsstevne på Nordmela 💕 Nordmela brukte denne kirken, den gangen. Min morfar var nok døpt der, han står i kirkeboken ❤️
Jeg hadde jo lyst til å se inne også (så da låste jeg opp) 😂
Fikk låne nøkkel av et koselig par som jeg så holdt på å male menighetshuset ved siden av. De var for ungdommer å regne, i 70-åra. Vi hadde en hyggelig prat om tida før og nå, om hvordan de to møttes (i Oslo, av alle ting. Han jobbet på Ekeberg restaurant hvor ho dukket opp med et par venninner. De var på ferie fra Honningsvåg). Jeg fortalte om mitt første møte med skikkelig midnattssol her på Andøya. Vi snakket faktisk også om felles kjente 🙃
Mange ganger når jeg møter folk sånn, så vet jeg at det er en tilfeldighet, men jeg undrer meg likevel “hvorfor møtte jeg disse to akkurat i dag”? I morgen skulle de dra på bobilferie. Jeg spurte om bobilen deres var større enn min, og da lo de godt 🙈
De blå detaljene inni kirken er nydelig 💙
Jeg sendte noen varme tanker til de jeg savner, de som er døde 💕
Det er fint å kjøre her 🤎 og jeg mintes da jeg syklet “her var det mye molter”. Jeg spiste så mye molter den gangen at jeg faktisk ble uvel 🙃
Jaha, sånne skilt liker jeg 🤸♀️
Skal lure på hvor turen går i dag 🙄
Bilveg med bom, ja, greit å gå (da går jeg meg ikke vill) 😂 en god start tenkte jeg…
Men bilvegen førte til noen master, mens det kom nye skilt som viste to stier. Jeg valgte den ene (den lengste) og havnet på Røyken 😲 hvordan kan man kalle et fjell for det, sukk!
Nydelig å gå, nydelig utsikt, nydelig vær
Det handler om å ta ett skritt av gangen. Hodet bestemte at jeg skulle til topps. Det er viktig å ikke spørre kroppen undervegs, om jeg skal snu eller ikke. Det er IKKE noe tema. Bare bruke tida som trengs 🚶♀️
Sette seg mål, som å gå til neste varde og neste varde f.eks.
Og det var bratt ned, men ikke skummelt. Jeg trengte jo ikke å gå helt ytterst 😁
Der nede ligger Bleik 🦋
Langt der borte ligger Andenes 🦋
Avslapping er viktig 😘
Deilig å bare flate rett ut 😘
I dag måtte jeg velge ut bare noen få av bildene jeg tok. Nysgjerrig på hvordan denne blomsten ser ut når den folder seg ut 💚
Og insektet var søtest på utsiden av bilvinduet når jeg skulle kjøre videre 🤪
Andenes var neste stopp. Koselig, lite sentrum som jeg ruslet litt i (egentlig bare dette torget og en gate) 🦋
Denne stod nede på brygga, der jeg spiste middag i dag 💛
Nydelig fiskesuppe, med masse fisk, fløte, reker og godsaker i 🐬 dessverre litt lite (men jeg gleder meg til Lofoten for da har jeg bestilt fiskesuppe fra ei jeg vet er skikkelig god på å lage mat) 💙🐬💙
Ja, der oppe var jeg tidligere i dag 🚶♀️
Bare et sted jeg stoppet litt og nøt utsikten
Bleikøya er et fuglefjell.
Kjekt at jeg hadde med kikkert 👀
Så kom jeg til Nordmela. Der hvor slektsstevnet var. Jeg husker faktisk ikke når det var. Kanskje i 1975 eller noe 🙄
Huset er nå museum.
Mitt minne er at jeg sov på rommet oppe til høyre (i den grad vi sov for det var jo solskinn døgnet rundt). Og at jeg gikk inn den grønne døra, møtte på “kokkene” i huset og de hadde alltid noe godt til meg. Jeg hadde god oppdragelse, så jeg kunne ikke takke nei, sa de. En dag fikk rømmegrøt (jeg sa at det var noe jeg likte godt), og da skal jeg si dere at jeg fikk en dugelig porsjon. Sukk, jeg spiste opp, det hadde jeg lært at man skal 🤪
Nå har jeg havnet ved Bohkegeargi.
En fjellformasjon som samene har brukt. Naturen har skapt en hule/fjellhylle. Men nå brukes det også til utendørs gudstjeneste en gang i blant. Og for oss turister er det fint å nyte utsikt m.m.
Koselig med sauer da, og jeg sa han måtte gå forsiktig ute på skrenten 🐑
Vakreste “doutsikt” jeg har hatt på turen
Rart at fjellet dannes slik. Jeg leste noe om at isen ikke lå her under forrige istid 🤔
Da avslutter jeg dagen her med denne utsikten. Venter på sola som ikke skal gå ned 🙈 gleder meg til morgendagen 🦋
Nå har jeg vært på vegen i 2 uker og kjenner på at det er deilig, deilig med ferie og at det skjer nye ting hver dag. Ikke noe stress, lenger, bare kos. Jeg trur jeg blir litt herdet, dag for dag.
Det blåser kraftig i dag, noe dere vil se på noen av bildene etter hvert.
Ja, jeg er litt herdet. Men kjenner likevel på kilingen i magen når vegen utfordrer meg. Tjeldsundbrua så lang ut, 13 m/sek vind kjentes i bilen når jeg kjørte (kanskje mer i kastene). Vel, jeg tenkte, dette går bra.
Midt oppå brua, var det RØDT LYS 😲, veiarbeid. HALLO! Fin utsikt, faktisk 😁
Ble ikke stående så lenge før det ble grønt og vi kjørte videre. Nok en mestring!
Her stod det et skilt om en statue. Det måtte jeg undersøke 🤔 Først trudde jeg det var denne rasteplassen, men det gikk en sto ned mot vannet så jeg fulgte den 🚶♀️
“7 magiske punkter” heter kunstverket.
Var bare laget på svaberget helt nede ved vannet 🧡
Og når jeg først var nede i vannkanten,
så fikk jeg tatt noen fine bølgeskvulpbilder også 💙
Jeg liker når blomstene finner seg et sted å gro, midt oppi grå stein 💕
Det var et savn å ikke gå tur før kjøring i dag. Men det var ikke langt til Breivika i Harstad, dagens første stopp for å registrere stolper. Og de hadde virkelig bestemt seg for å bruke HELE området. Jeg gikk og gikk og gikk, og plutselig var det “kartet” tatt 💛
Og det var jo nydelig natur og blomster 💕
Forresten, de var kanskje ikke så glade i å gå tur der, de som bor der. For en av stiene var gjengrodde, så mye at plantene rakk meg under armene. Da havnet jeg på en nødløsning, jeg gikk inn i en hage og fant vegen ut der 🤪
Disse to var jo skjønne da 💚
Vekslende vær på morgenkvisten 💙💙💙
Det er kanskje ikke så lett å se, men denne steinen var omkranset av bjørketrær og blomster. Og akkurat nå blomstret liljekonvalene. Dette er i en privat hage.
Postkassemaleri 🤍
Mye fint å se når man går sånn rundt.
Utfordringen er at jeg får lyst til å stelle i hagen min OG i hagene til barna mine 🙈
Det får bli neste år 🦋💚🦋
Jeg trur dette er stolpen med finest utsikt, i Breivika.
Det blåser…..
og den tynne dunjakka er god å ha 💕
Jeg kjørte videre til Stangnes, som også ligger i Harstad kommune. Nye stolper der før jeg dro til Harstad by ❤️
Greit å parkere på brygga. Da finner jeg bilen igjen når jeg skal dra videre 😂
Jeg liker søndager, da er butikker stengt, det er lite folk og gratis parkering 💛
Som dere ser, nydelig vær og flott havn 💙
Sang til byen, hilsen Kari og Ola Bremnes, stod det 💕
Når jeg går i byer, så legger jeg mer og mer merke til arkitekturen. Det er mye vakkert å se på min vandring.
Her hadde noen laget seg en flott liten uteplass 🦋🦋🦋
Syrinene er på topp nå 💕
Jada, sukk, jeg skulle BARE ta noen av stolpene i sentrum….
MEN så havna jeg her da…..på veg inn der jeg liker meg godt, i skogen…
Da MÅTTE jeg jo ta stolpene der oppe, i hvert fall 👀
Harstad ligger bak furua 💚
Jeg er fortsatt her på feil årstid, men tenk så deilig om noen uker.
Molter 🧡 deilige, saftige, søte molter ❤️
Stier på kryss og tvers, godt jeg hadde kart
Og så, ❤️JEG ELSKER HARSTAD❤️, skogens konge ble først skremt da jeg kom, reiste seg opp og løp sin veg.
Sukk, tenkte jeg, det var den elgen!
Men jeg listet meg bortover stien, lydløst, glemte alt som het stolper og hadde ett fokus. Kanskje jeg ville finne elgen igjen 💚
Jeg torde knapt puste, fluer og mygg fikk sitte der de satte seg….
OG SÅ, DER STOD HAN
bare noen få meter foran meg, han stod og spiste, lyttet litt og spiste igjen. Og jeg kjente på lykkefølelsen ❤️
jeg filmet, tok bilder og bare stod og så på. Kjente lukta av elgen og var bare her og nå 💚 mange år siden jeg har vært så heldig å komme så tett på skogens konge 💚
Til slutt løp han sin veg, kanskje fordi det kom flere folk med hunder.
Og jeg måtte gå tilbake litt fordi jeg hadde glemt en stolpe i iveren min etter å finne elgen.
Folk er gale! Her ligger det til rette for sykkelhopp. Mange av stiene var bygd for sykler, og utfordringer. Jeg overhørte to ungdommer som var og inspiserte litt. De skulle nok snart prøve seg her 🚴
Store områder å boltre seg på.
Vel, plutselig kom jeg ned på en bilveg, på baksiden av fjellet.
Jeg visste lite om hvor langt fra byen jeg var, men jeg visste retningen. Det var jo ikke så verst 😂
Og når jeg kom opp ved hoppbakkene, så skjønte jeg jo at det ikke var så langt.
💛 Nydelig 💛
For et flott inngangsparti til et privathus 🦋
Tuntreet i sentrum, kanskje 🤔
“Alle” legger “alltid” ut hva de drikker. Jeg også 🙄 vann smaker godt etter en lang vandring i gater og skog 🦋
Beste måte å starte dagen på, som sagt tidligere, er å “rusle” en tur. I dag var målet Fløya. Jeg hadde parkert og sovet litt unna, men valgte å gå derfra. Jeg fulgte skilta veg et godt stykke, men så tenkte jeg at jeg skulle være lur 🙄 jeg hadde jo kjørt i traktene i går ettermiddag. Så jeg gikk av stien og skulle ta en snarveg 👀 jeg er jo litt lat 😁 Vel, jeg havna et sted jeg ikke hadde vært i går, og det ble en omveg 🙈 men jeg fant frem, det var ikke vanskelig 🙃
Lurer forresten på om jeg har blitt yngre her oppe, for på min vandring bortover vegen så ble jeg plystrer på (og ja, det var på meg). Det er mange år siden jeg har opplevd 💕
Søstra mi har dilla på frosker. Nesten så jeg banket på døra til de som bodde her, for å spørre om jeg kunne få kjøpt disse 💕
Blå valmuesøster, trur jeg disse heter 💙
Og så var jeg i gang med “klatringen”.
Sherpatrappene var gode å gå i 🤎
De hadde til og med laget hvilebenker til de som trenger det 😍
Jeg MÅTTE jo stoppe og ta utsiktsbilde under vegs. Problemet var at jeg ikke hadde noe å holde meg i så jeg falt, bare nesten 🙄
Helt greit å gå 1203 trinn 💛 bortsett fra høydeproblemene mine. Jeg sk5vi kroppen, var svimmel og ør 🤪
Hytta på toppen med mat, drikke, utsikt og det som trengtes. Svinedyrt!
Finnes det gauper i området tru 🤔 siden de hadde en utstoppet.
Utsikten var fantastisk, og det var absolutt verdt turen 💙
Her “koste” jeg meg på verandaen. Fint å lene seg litt fremover på dette glassrekkverket 😲 for de som torde det 😂
Jeg koste meg faktisk godt på denne verandaen 💙
Det var flotte områder å gå på oppe på fjellet. Trygt og godt 🤎
Ehhhhh, ikke helt trygt for de som valgte å gå utenfor denne sperringer, men jeg så bare en som gjorde det 👀
Jeg ruslet litt rundt, der oppe. Begynte å tenke på hvordan jeg skulle komme meg ned igjen 😘 å ta taubanen ville vært enkelt. Jeg ville utfordre meg selv. Dessuten var det en stolpe jeg ikke hadde registrert nedi der, for den var ikke langs sherpatrappa. Så valget var “enkelt”, jeg MÅTTE gå ned 🤸♀️
Sukk, den siste stolpen “tvang” meg til å gå litt nedover på en sti. Men jeg klarte det også 😘
Her starter nedstigningen. “Trygt” å se at bare litt av trappa synes 🙄 her løp to små gutter opp og ned mens de ventet på de voksne.. Det hjalp ikke meg noe særlig.
Jeg kom forresten i prat med to gutter som kom løpende opp, han ene brukt 17 minutter. Han andre vet jeg ikke.
Jeg føler meg gammel og teit når folk løper opp og ned, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ned. Skjerpings!
Jeg håper at dere ser hvor luftig trappene ligge…..
Jeg fant løsningen. Jeg trakk capsen godt ned i panna og dette var hva jeg så 😂 jeg stirra ned i trinnene nesten hele tiden. Det gikk kjempefint ❤️
Jeg lurer på om jeg sliter litt ekstra pga progressive briller 🤔 jeg må bøye hodet slik at jeg ser over “lesedelen” i brillene mine. Ikke godt å vite 😲
Men å stå/gå rett under denne var ikke skummelt når den kom 🙈
Vel, langt der oppe var jeg på min morgentur 💙
Her fikk jeg tatt morgenvasken, det trengtes virkelig 🤸♀️
Deretter vendte jeg nesa sørover 💙
En liten stopp på Heia. Nydelig lefse 🧡
De fyra godt, og det var koselig selv om det er varmt ute i dag ☀️
Jeg måtte bare ta med dette bildet. Endelig, tenkte jeg, så skal jeg få svømt litt 🏊♀️ men nei da. Det var åpent, men skulle stenge om en liten time, sukk 🙃 jeg får visst ikke realisert den ideen min 🏊♀️
Helt tilfeldig hadde jeg funnet meg en soveplass midt i “stolpeland”. Nei, jeg sov ikke akkurat her, men på andre siden av hovedveien. Lett å flytte bilen opp hit før første “stolpeøkt” 😍
Og når dagen starter slik, så kan den bare bli god 🦋
Feil årstid og være her, men vakre blomster har moltene uansett 🧡
Her oppe traff jeg på en hyggelig kar. Han satt og filosoferte over noe da jeg kom gående. Vi hadde en hyggelig prat og han anbefalte meg å gå til topps på andre siden, sherpatrappene 😲 og da sa jeg jo at det må jeg få til 🙈 Det er fint å gå, sa han, men VELDIG bratt (dvs han sa ikke veldig, men brukte et ord som jeg ikke bruker 🙈😂), uansett, det er nok bratt.
Oj, ikke visste jeg at Tromsø har to identisk like bruer, på hver side av elva. Kunne nesten tru at jeg så speilvendt, men 👀
Fioler og andre planter viser seg fra sin beste side nå 💚
Rundt dette vannet var det lagt bruer (“kopper”), lett og fint å gå. Gapahuk og badeplass var det også. Det var lagt godt tilrette for ulik trening for alle 🤸♀️
Ikke hvitveis, nei, men hvitt teppe likevel 🤍
Disse plakatene hadde jeg sansen for (i et boligstrøk). Det var mange varianter av dem 💕
Etter å ha vært i “naturen”, så fant jeg stolper nærmere sentrum.
Da ble det andre ting å feste øynene på 🦋
Arkitektur er interessant 💛
Noen steder hadde de disse, andre steder “Ulefoss”.
Veggpryd på en skole 💕
Rådhuset i ny og moderne stil med gammel paviljong rett utenfor. Flott når gammelt og nytt blandes 🙂
Båthavner er flotte. Jeg parkerte bilen her nede, lettere å finne den igjen da 😂
Og så Ishavskatedralen. Den er vakker.
Jeg tente lys for de jeg savner ❤️ jeg synes det er en god ting å gjøre.
En blanding av savn og takknemlighet for det andre har gitt meg ❤️
Nå trur jeg dagen er over, i hvert fall den aktive delen. Det ble ca 40000 skritt, så jeg kjenner på at turen opp på fjellet får vente til i morgen 🤎 gleder meg allerede ❤️
Det har seg sånn at for meg som feriere i nord i “gamle dager” så er hurtigruta viktig. Jeg ville vært skuffet om jeg ikke, også i år, fikk en tur med den. Da passet det seg slik at det ble Hammerfest til Tromsø 💙
Ja, ja, her skulle bilen min inn. Ikke den store åpningen, nei, den til venstre. Men det bekymret meg ikke, alle andre klarer det, så da klarer jeg det også 😁
Og når jeg fikk beskjed om at de inne på båten skulle parkere bilen min et sted så var eneste bekymring jeg hadde, at de måtte finne et lite menneske til å gjøre det. Setet mitt kan nemlig ikke stilles bakover for bilen er fullpakket. De lo godt, men klarte å fikse det 😂
Verre var det å finne vegen opp, for meg. Jeg gikk og gikk opp trapper, rundt og rundt. Og plutselig var jeg på toppen av båten og havnet på et kjøkken 😲 ehhhhh, jeg gikk visst feil, sa jeg til ei dame der 🙈 ho lo godt og spurte om jeg ville ta oppvasken når jeg likevel var der 😂 hvorfor er det bare meg som roter meg borti sånt…..jeg går jo stadig feil, uansett hvor jeg er 🙈 og i morgen skal jeg på stolpejakt, det blir interessant 🙃
Vel, det å reise med hurtigruta er en veeeeeldig laaangsom reise. Jeg har god tid, skal være her i 11 timer. Jeg slapper av, selvfølgelig, og bare nyter. Og for dere som trur at jeg ikke kan slappe av, så er det feil. Nå er jeg her og nå skal jeg være i ro 💙
I det fjerne skimter jeg godværet ☀️
Noen av øyene, og på fastlandet, er utrolig grønne og frodige 💚
Øksfjord.
Jeg tenker jo at dette er min siste lange tur nordover. Dvs helt til i dag. For på toppen av fjellet ved Øksfjord så ser jeg ei hytte. Søker litt på nett og finner ut at det er ei dagsturhytte. Sukk, da får jeg jo lyst til å dra dit en gang 🙈
Noen fjelltopper er bare flotte å se på, de frister meg ikke til et besøk 😲
Så kom vi til Skjervøy. Der var min mor født, men de flyttet fort så hun hadde ingen minner derfra. Trur ho var ca 2 år da de flytta. Artig for meg å se stedet likevel. Kanskje ho ble døpt i kirken der 🤔
Det er en skikk at hurtigruten hilser på hverandre når de møtes. Mye tuting. Her møtte vi nordgående båt 🚢
Lyngsalpene 💙
Og så ankommer vi Tromsø, og folk lurer veldig på hvordan den store båten klarer å komme under brua 🤔 😲 men, puh, det gikk bra denne gangen også 😂
Takk for turen, en nydelig dag 💙
Og hvis dere ikke har gjort det før, så ta båten en gang. Jeg synes det er finest mellom Trondheim og Honningsvåg. Men bare kortere turer på den strekningen er også helt toppers. God tur!
Jeg vet ikke hva andre tenker om min måte å feriere på, men jeg trives slik. Når skoleåret går mot slutten så jobber vi lærere dobbelt. Vi avslutter ett år og starter planleggingen av nytt år. Det er mye jobbing. Jeg kjenner på at først nå har jeg landet og feriemodus er på plass. Nå begynner jeg visst å finne roen.
I går da jeg satt nede på brygga her, traff på folk som fortalte om sitt liv akkurat her. Ja, da er jeg der jeg vil være. Da nyter jeg roen ved bare å være til, akkurat her og nå. Jeg har kjent på det på de små vandringene mine undervegs også, men kjøringen er litt stress, jeg må hele tiden fremover. Mot et nytt mål. Når jeg går, så er jeg mer her og nå (som jeg prøver å lære barnebarnet mitt når vi er på tur) ❤️
Jeg skal til Tromsø i dag, med hurtigruta. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ta inn på hotell eller ikke, men det er noe med det enkle livet jeg trives best i. Og bilen min er jo virkelig en “bobil”. Jeg våkner i ett med livet rundt meg. I dag, med livet på kaia. I går med reinsdyra tett på.
Lyder, lukter, livet!
Livet i Hammerfest er fint, tror jeg. Det virker så avslappet. Og reinsdyra tusler rundt, over alt. I går kveld da jeg ruslet rundt nede på kaia, så hørte jeg en lyd rett bak meg. Jeg bar på en pose og bak meg stod et reinsdyr og snuste (på meg eller posen vet jeg ikke). Jeg overrasket meg selv litt, undret meg over hvor fort jeg har blitt vant til disse dyra. Det er jo helt naturlig nå, å ha de tett på. Det er bare koselig. Men å klappe dem får jeg ikke lov til, da viker de unna 🤎
Jeg storkoser meg alene. Og skulle jeg av og til lengte etter å være flere, så tenker jeg på at det kommer snart, i Lofoten, når storfamilien samles der i midten av juli. Det blir også fint. Og turen sørover fra Lofoten vil bli med kjæresten min ❤️ jeg har advart han, for nå blir jeg skikkelig sær av å bare ha meg selv å ta hensyn til 😂
Med andre ord, det er fint å være alene og det er fint å være med andre 💕🦋💕
Gleder meg nå til turen ned langs kysten, ca 11 timer med ro på en båt 🚢
Farvel til Honningsvåg og Nordkapp, Knivskjellodden 🌅
Nå gledet jeg meg til Hammerfest, en by jeg liker. En by jeg har planer om ting å gjøre. Kom frem i går kveld og aller først MÅTTE jeg gå opp sikk-sakk-vegen 🚶♀️
Hva er det med disse trilla som stadig flytter inn i bilen min 💛 Olav lurte på om jeg hadde glemt å lukke vinduene på bilen 🤔
Denne vegen gikk jeg for ti år siden også.
Nydelig utsikt når jeg kom opp 🙂
Glimt fra sentrum av Hammerfest 👀
Og i natt gikk ikke sola ned, den bare “hang” der på himmelen og lyste i ansiktet mitt da jeg skulle sove, i går 🙈
Jeg våknet med disse tett på i dag morges, de var nesten helt tamme. Men når jeg plukket opp gress og lyng, så bare snusa de på det og spiste videre på bakken 😪
Trenger ikke gressklipper her i byen, reinsdyra spiser både innenfor og utenfor gjerdet 🤎
Jeg veide for og imot to turer i dag. Var litt sliten etter i går så da valgte jeg den enkleste 🚶♀️koselige folk å prate med både opp og ned. Og bakkene ga høy puls og svette, så enkelt var ikke helt avslappende 😂
Ei flott dagsturhytte, nydelig utsikt 💚
Dagsturhytter er et flott opplegg hvor vi kan varme oss, slappe av, spise og nyte roen. Det er ikke lov å overnatte der, men det er helt greit 🙂
Det er ikke så lett å se, Sørøya og havtåka som legger seg over den. Ei sporty dame jeg prata med sa at i dag ville nok tåka ødelegge for en fin tur der. Godt jeg droppet det (for jeg hadde tenkt meg dit, men det går få båter over til øya dessverre).
På veg ned fra fjellet så fikk jeg øye på hurtigruta. Jeg tenkte i går at jeg skulle ta den til Tromsø, men slo det fra meg. Men så kjørte jeg ned til havna når denne kom, og ombestemte meg. Jeg bestilte billett til i morgen 😂
Og heldige meg, da jeg spurte om et sted å stå med bilen så spratt det opp en hyggelig, ung mann (de hadde pause) . Han ble med meg ut og viste meg både et sted jeg kunne sette bilen og ei “hytte” for sjøfolkan. Der kunne jeg dusje, gå på do og bruke kjøkkenet. Egentlig er det et venterom-hytte for reisende også, men folk reiser ikke slik lenger (bare jeg). Folka på pauserommet spurte forresten hvor stor bil jeg hadde, med tanke på parkeringa. Og de ble overrasket da jeg pekte på den lille sorte bilen. “Søv du der”? Ja, det bekreftet jeg ❤️
Resten av dagen bare rusler jeg rundt og nyter livet på kaia. Koselige folk kommer bort for en liten prat.
Livet er herlig ❤️
Og i morgen blir det hurtigrutetur, det hører liksom med, det også 🚢 ❤️
I dag morges hadde jeg denne nesten for meg selv. Deilig å rusle litt rundt på platået før jeg vender nesen sørover igjen.
Og ikke så veldig langt i dag for jeg skal gå ut til Knivskjellodden 🚶♀️
Jeg må bare kjøre noen få kilometer før bilen parkeres og beina må gjøre jobben 🚶♀️
Løypa er godt merket både med T og varder, det vil dere se på mange av bildene. Det er spennende og fint å gå på slike stier, bare nyte i eget tempo 🦋
Og her, som andre steder er naturen full av vakre planter som jeg må fange på kamera
Noen fugler fikk jeg også se 💚
Og reinsdyr. Jeg trur jeg var ekstra heldig og fikk de tett på fordi jeg var tidlig ute. På veg tilbake så jeg de bare langt i det fjerne 💚
Noen av vardene var utrolig vakre 💕
Og plutselig kunne jeg se platået fra denne vinkelen 😲
Stakkars, her stod den….helt alene, blåklokka. Til glede for alle 💙
Den siste halvtimen utover gikk på svaberg langs havet. Flott å gå der også 🚶♀️
Og ikke vet jeg hva denne heter, men han var ikke redd i hvert fall.
Poserte villig for kameraet 💚
Og så var jeg fremme, etter to og en halv times vandring i vakker natur 💛
Selvfølgelig måtte navnet foreviges i boka, og om noen uker så kan barna og barnebarna mine skrive sine navn der. Tenkte mye på det, at snart skal de få oppleve den samme flotte turen ❤️
Fornøyd 💙
Dere må bare nyte bildene, og skal dere til Nordkapp så MÅ dere gå ut til Knivskjellodden også 💛
Her hadde jeg en kort rast (må jo bruke benken som noen har laget og satt uti “ødemarken”) 😂
Og hvor kom dette fra 🤔 bare dukket opp, helt plutselig. Det var vakkert 💕
Jeg brukte to og en halv time tilbake også. Godt fornøyd med dagens vandring.
