Noen ganger lurer jeg på hvorfor “alle” gjør så mye før 17.mai 🤔 alt skal liksom være helt perfekt, hus og hjem og mat osv. 😘 er det virkelig så nøye 🙃
Jeg tenker at det er hyggelig å gjøre alt rundt seg, litt ekstra fint før slike høytidsdager. Det viser på mange måter respekt for de som kommer på besøk, for naboer og andre forbipasserende 💜 og litt god mat skaper alltid fin stemning ❤️🤍💙
Men man må ikke “stresse” og bli slitne av alle forberedelsene. Det er viktig å finne en god balansegang her. Kos deg undervegs. Ta deg tid til å kjenne på gleden ved å gjøre det fint for deg selv og andre. Og vit at det blir en flott 17.mai uansett ❤️🤍💙
Selv har jeg kost meg i hagen i ettermiddag, men hadde god tid til barn og barnebarn som stakk innom. Jeg rakk det jeg rakk, sånn er det bare.
I morgen er det løp og tur i skogen, onsdag forbereder jeg mat til gjestene som kommer på nasjonaldagen og torsdag har jeg andre planer. Og jeg gleder meg til fredag, selv om hagen og huset ikke er perfekt ❤️🤍💙 jeg stresser mindre og mindre, for hvert år. Det er samværet med andre som er det viktigste ❤️🤍💙
Langt der borte (Måsafjell) ønsket jeg å gå til denne ferien, men det ble det ikke noe av. I stedet gikk jeg på bilvegen i hyttafelta i nærheten av hytta mi. Fin tur, på veger jeg faktisk ikke har gått på før ☺️ trur jeg 🫣
Her stoppet jeg og tok bilde av området der jeg har hytte, rett nedfor masta.
Hadde en artig opplevelse mens jeg stod der 💛 Følte at noe plutselig stod nær meg. Vrir hodet forsiktig, ser ned ved siden av beina mine. Der sitter det en hare (som sikkert var en lydig hund i sitt forrige liv), ca 50 cm fra beina mine. Jeg ser på haren og den ser på meg. Så reiser den seg på to bein. Jeg kunne tatt på ørene, men beveger meg ikke. Bare ser på den mens den ser tilbake. Så hopper den 5-6 hopp, snur seg, ser på meg. Da prøver jeg å ta frem mobilen, men da blir han redd og hopper fort av sted. En herlig opplevelse 🩷
Rett etterpå fant jeg denne “babyfirfisla” på bakken. Prøvde å fange den, men den var for rask. Den var omtrent like lang som tommelen min, kjempesøt 🤎
I løpet av to dager har paddene gjort sitt til at naturen går videre 🤎🩷🤎
Dette er en blåvinge 🤔 men han nektet å åpne vingene når jeg skulle ta bilde. Lurer på om han tenkte at jeg ikke så han, der han var godt kamuflert på steinene 🤔
Jeg tenkte at jeg var kjempelur som la ut ryene på snøen når jeg gjorde rent hytta… vel, de ble kliss våte og henger nå til tørk…. til nestemann som kommer opp 🫣
Denne furua står på utsiden av hytta. Blir fint å følge den i årene som kommer 💚🤎💚I dag var det lenge skyfritt. Helt til disse godværsskyene kom 🩵 første dag med så god varme at mange av klærne måtte av og vi fikk solt oss (lettere rødbrune kropper nå i kveld 🤣)
Jeg har ikke hørt gjøken, men jeg tok sjansen likevel (da jeg var liten fikk jeg ikke lov å gå barbent før vi hadde hørt gjøken) 😘
Ferien er slutt for denne gang 🩷
jeg kjørte cab hjemover
og storkoste meg 💛🩷💛
Og hjemme i hagen hadde flere blomster sprunget ut 🩷🌸🩷 blåpute 💜
🩷🤍🩷 Rhododendron 🩷🤍🩷
❤️🩷❤️ Azalea ❤️🩷❤️
🤍🤍🤍 Magnolia 🤍🤍🤍
En dvergrhododendron ❤️
Og treet mitt “som nekter å dø” 🩷🩷🩷 egentlig tror jeg det er i ferd med å dø hvert år, men det blomstrer fortsatt 🩷🌸
Det startet veldig fint. Fant fort ut at jeg måtte gå der det var høyest i sporet 😘
Jeg ble tryggere etterhvert og koste meg.. ….tenkte at dette går jo skikkelig bra ☺️
Men, obs, sukk, kanskje ikke så lett å se, men her tråkka jeg til bunns og falt så lang jeg var (nå er ikke jeg så veldig lang, men 🤣)….
Opp og gå videre….skulle nok investert i noen større truger, men til mitt bruk får disse holde 🫣
Ojsan…..hva nå 🤔 først prøvde jeg å gå utenom, men snøen utenfor løypa var i hvert fall råtten, der tråkket jeg til bunns hele tiden….og myra er stor.
Så kom jeg tilbake hit, tenkte….skal jeg bare gå og bli våt på beina (det blir verre nærmere fjellet) 🤔
Nei, jeg snudde og gikk tilbake til hytta 💕
På tilbakevegen gikk jeg i mine egne spor og tråkket ikke gjennom noe sted. Deilig!
Ruslet ned til badeplassen vår (rart, men jeg så ingen som badet) 🙃
Tilbake på hytta var det tid for baking 💛 det smakte nydelig i sola på verandaen. Gubben hadde løpt seg en tur, så han var også klar for nybakt formiddagsmat 💛💛
Jeg er jo en litt rastløs person….så etter å ha ryddet litt etter vedsjau og sola meg, var jeg klar for en rusletur på veg ☺️
💛🤍💛 Våren har virkelig eksplodert her oppe, denne uka 💛💛🤍💛💛
Hvitveisen har utrolig flotte detaljer 💛🤍💛
Små, vakre bekker over alt 🩵🩵🤍🩵🩵
Og se nøye, denne krabaten laget utrolig mye støy når jeg kom gående. Men han var veldig nysgjerrig, og hoppet fra tre til tre samme vegen som jeg gikk.
Koselig med turfølge 🤎🐿️🤎
Jeg gikk til vegs ende…..
og tilbake på hytta koste vi oss med en nydelig kalkunmiddag (som jeg hadde satt i ovnen før jeg gikk). Det er deilig med ferie, men nå er det bare en dag igjen for denne gang 🩷💜☺️💜🩷
Setter meg opp i senga, svimler og faller ned på puta igjen. Venter litt, setter meg langsomt opp. Reiser meg opp på gulvet, det skriker i kroppen….”har du glemt at du er gammel”, tror jeg den sier til meg 🙈 det gjør vondt i foten, i vista. Hoftene er stive og støle. Ehhhhh, ryggen vil ikke vri seg, eller bøyes. Jeg stolper meg ut på do….setter meg forsiktig ned og gjør det som må gjøres. Reiser meg, stiv og støl. Tenker “tja, i dag skal jeg gjøre ferdig veden for denne våren”. Interessant 😘
Jeg vet jo at smertene er der, de kjenner jeg, men hva jeg gjør nå er mitt valg, det sitter i hodet 🙃 jeg kan jo legge meg på sofaen og skylde på en “dårlig kropp”…. men det er liksom ikke helt meg.
Jeg får i meg frokost, sier til kroppen at dette går helt fint 🩷 og setter i gang med vedkløveren. Og det går helt fint….etter en liten stund med løft, vridning og ulike bevegelser…så kjennes kroppen helt perfekt ut ☺️
Når vi er ferdige, slapper vi av på verandaen før vi bestemmer oss for en rusletur bort til gamlehotellet 🤎💛
På vegen bort møter vi herr og fru Stokkand 🦆De snakket litt sammen og ble enige om å fly av gårde…
Borte ved hotellet ble vi møtt av et skilt som fortalte at det var stengt. Prata med ei dame som sa at denne helga hadde de dugnad 💕
Vi ruslet runda utenfor og knipset noen bilder…..
Gamlefar passer på ved badstua 🤎
Hjelp, ikke godt å vite om han er snill eller ikke 😱
Kropp er interessant.
Smertene er reelle, men når jeg velger å overse de så går det veldig bra 🩷 foten er vond når jeg går/trår på den, men innimellom gjør det ikke vondt. Så lenge kroppen er “varm”, så er den smidig og myk 🩷 kanskje konklusjonen er at jeg må være mer i aktivitet 🫣 ☺️ uansett, jeg koser meg og kjenner på mestring at jeg faktisk orker å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Deilig med fridager på hytta 💜 sammen med kjæresten 💕
Men egentlig skal jeg fortelle dere om gårsdagen 🤣 jeg skulle bare rusle meg en liten tur før jeg skulle kløyve ved 😘
Våren er helt klart i anmarsj 🤍💚🤍
Små og store bekker finner veg ned mot Toskjær 🩵💙🩵
Det fine med våren nå er at naturen endrer seg hver dag, Toskjær åpner seg litt mer, og litt mer……snart klart for bading 🙃
Ett sted fant jeg denne lille “fossen” som sprutet ned på en hjertestein (om dere ser godt etter) 🩵💙🩵
Selja, gåsungene, blomstrer (er dette egentlig ei selje 🤔 de er jo hvite) 😱 leste at de gule er på hanntrær (ikke visste jeg at trærne også finnes i to kjønn) ☺️
Jeg skulle egentlig bare gå til bommen her 🤔 deilig at vegen over til Rjukan er stengt fortsatt for da er det ikke trafikk oppover her. Det fristet derfor til å rusle videre i det nydelige vårværet 🩷🩵🩷
Høyeste brøytekant jeg fant var nesten like høy som meg, og det er ganske høyt (163cm) 🤣🤣🤣
Jeg så på ski sporene, hadde en indre dialog med meg selv, og fant ut at jeg er ingen mai-skiløper. Koste meg på jobbesko på vegen i stedet for 😘
Må nok av og på med skia mange ganger her, for den som ønsker seg en skitur ⛷️
Andre steder, høyere opp, mer og mer snø. Jeg skulle bare gå til jeg kom opp og så vidda, men så skulle jeg bare gå til telegrafhytta…..og så opp til steinhytta….
Denne steinhytta ligger helt perfekt i terrenget 🤍🤍🩵🤍🤍 og når jeg først var her…..så måtte jeg gå videre til skaret 🙃
Flistjønnskaret……nå var jeg skikkelig sliten 😱 eller, var jeg det 🤔
Hele tiden, fra bommen, hadde vegen gått oppover og oppover, puh……
Det er bare det at jeg var jo ikke sliten, det satt jo bare i hodet…..fysisk sett var jeg ikke sliten…..når de kjedelige motbakkene tok slutt, så ville jeg videre…..
Så fra skaret gikk jeg bare videre…..uten å bestemme hvor langt ☺️ man kan føle seg sliten iblant, men hva man gjør med det…. sitter i hodet 😘😘
Selv om det er mye hvitt, så er det vakkert. Og jeg var her helt alene. Jeg eide hele fjellet for meg selv 🩵🤍💙🤍🩵 jeg elsker slike stunder ❤️
Etter hvert dukket tårnet på Gaustatoppen opp 🩷 tenkte, “skal jeg gå opp dit” 😘
Jeg gikk mot parkeringa, det var snø på stien opp mot toppen. Jeg hadde joggesko, ingen mat og drikke, og hytta på toppen var nok stengt…..
Fornuftig som jeg alltid er 🤣 gjorde at jeg valgte å snu 🙃
Når avgjørelsen var tatt, så var jeg fornøyd med det også ☺️
Valgte å fotografere videre på hjemvegen 🩵
Tilbake ved Flistjønnskaret kunne jeg nyte et par minutter på varm asfalt…..
Egentlig ikke veldig behagelig, men…..
Det så mer skyet ut, langt i det fjerne 💙
Har lært at det ofte er viktig med noe i forgrunnen, når jeg tar panoramabilder 💕
Hadde jeg ikke visst bedre, så ville jeg trodd at dette var en slange som lå og solte seg 😘
🩵💙🩵 Gaustakne 🩵💙🩵
Dette er egentlig ikke et vann, bare ligger her nå i snøsmeltinga 🩵🩵💙🩵🩵
Artig mønster på brøytekantene 🩵🤍🩵Og jo da, det våres….. 💛💚💛
Og mere vann finner plass, lager seg plass der det passer seg 🩵💙🩵💙🩵
Her står jeg og lengter bort til Måsafjell (se pila). Tenker at i løpet av uka så tar jeg på trugene og går dit 😘
Vel tilbake på hytta, etter ca 32000 skritt, jobbet jeg med veden, måkte sti mellom hytta og vegen, og ventet på kjæresten som skulle komme på besøk ❤️
Det meste sitter i hodet, jeg får energi av å bruke energi ☺️ en deilig følelse….på mange måter kjenner jeg mestring i slike situasjoner ☺️☺️
Jeg hadde litt vondt i føttene i dag, men hodet ville på tur…..så da ble det tur……og denne geita stod utenfor ei hytte…. 💕 han ba jo om å bli fotografert 💜
Ekorna var glade for påfyll av mat 🐿️🤎🐿️
Det har vært helligdag, så motorsaga har stått stille…..men i morgen…… 🩷🌸🩷
For mange år siden, da barna mine var små så var vi på Dnt-tur til Mofjellstulen. Min far skulle fortelle om det som skjedde der oppe, 5.mai 1945. Han var spesielt emosjonell denne dagen, og trudde det var fordi barnebarna satt og hørte på han.
Når jeg forteller historien nå, så er det min opplevelse fra denne dagen og hva jeg husker.
5.mai 1945….det banker hardt på døra i huset som min far bodde, og sov i 2.etasje. Han hører støvler i trappa, døra til soverommet åpnes og han blir beordret til å stå opp, kle seg og gå ned i stua. Hele tiden med våpen rettet mot seg.
Nede i stua sitter noen av vennene hans, tatt som gisler i tilfelle han finner på noe tull. Tyskerne viser han et kart, og vil at han skal vise dem hytta hvor det er våpenslipp ved og motstandsfolk i. Han får klar beskjed om at hvis han ikke gjør som de sier, så blir han og vennene skutt 🤔
De går samlet ut av huset, gislene og noen få tyskere blir igjen i stua. For at ingen skal vite hvor de skal, så velger de en skikkelig omveg. Men snart er de på stien mot hytta. Min far er godt kjent, han jobber som skogsforvalter her. I hodet hans raser det tanker rundt, hvordan skal han klare å komme seg unna samtidig som ingen blir drept 🤔 og er det folk i hytta nå (de var ikke der hele tiden).
Far er sprek, går fort, men det er tyskerne også. Han går foran, sammen med han som tydeligvis bestemmer. Våpenet dyttes med jevne mellomrom i nakken/ryggen hans. Far fortalte at tennene hans kapret av seg selv, så redd var han (jeg tenker at det er umulig å forstå slik redsel for meg som bare har opplevd fred).
De nærmer seg en bratt bakke opp mot hytta. Far sier, høyt, “nå er vi der snart”. Da gis det ordre om å spre folkene til hver side, men de finner ingen hytte. Sjefen selv blir irritert på far. Men far sier, “vi er der snart”. Ok, sjefen beordrer folkene på plass igjen, men før de rekker det begynner far å gå. Fort, fort opp bakken. Han merker at de henger litt etter. Så, nesten helt oppe, roper far, “nå er vi her”. Han roper høyt, i håp om at hvis det er noen i hytta så kan de høre han og rømme.
De hører han, sitter egentlig og spiser frokost. En og en rømmer de ut døra, kaster håndgranater i håp om at det skal redde dem. Det blir skuddveksling. En tysk soldat blir truffet og dør. Far kaster seg ned på bakken, later som om han er død.
Etter en stund opphører skuddvekslingen og hytta er omringet. De som var inne i hytta har klart å rømme.
Tyskerne leter rundt, før de setter fyr på hytta. Tyskeren som døde blir lagt på en hjemmesnekret båre, av materialer de fant der oppe. Far og noen flere bærer båren ned til vegen, hvor en bil ventet.
Det viser seg at båren er litt for lang for lasteplanet til bilen. Tyskerne blir veldig opptatt av dette. Far ser på tyskeren som passer på han, gir han tegn til at han må tisse. Tyskeren nikker. Far går bak ei gran, ser at de er veldig opptatte, så han sniker seg litt lenger bort. Og litt lenger bort. Og så legger han på sprang.
Han løper i skogen, på vegen tør han ikke løpe. Han løper ca 2 mil, langt. Da er han fremme ved gården hvor hans mor er hjemme. Han ber om litt mat, varme klær og noe å sove i. Så løper han og gjemmer seg i en hule i et fjell, ikke langt unna.
Han, og andre nordmenn, har hørt at freden egentlig vil komme nå. Han har gjort avtale med sin mor om hvordan hun skal varsle når det er trygt å komme hjem.
Jeg kan egentlig ikke forestille meg hvilke tanker og fortvilelse han hadde der i hula si. Men etter 3 dager varsler moren hans, freden har kommet til Norge.
Vel tilbake får han vite at det gikk bra med alle vennene hans også 💕
Det var ikke ofte far snakket om krigen, til meg. Han var mest opptatt av at vi skulle være fornøyd med det livet vi har. Og ingen skal skremmes for å bygge fred. Vi må jobbe for den indre, gode motivasjonen til fred mellom mennesker. Jeg lærte mye av han 💕 jeg savner han veldig ❤️
Lurer litt på hva andre fyller feriedagene sine med 🤔 for meg er ferie å legge bort klokka og gjøre det jeg har lyst til. Og jeg MÅ være aktiv på en eller annen måte ☺️ denne uka skal jeg jobbe med veden for neste vinterforsyning 😘 og det er god styrketrening og smidighet (løfte, bøye, vri) 💪 herlig å trene samtidig som det er gøy ☺️
Bokfinken (tror jeg) holdt meg med selskap når jeg tok meg første matpausa på verandaen 🩷🤎🤎❤️🤎🤎
Noen kubber var større enn andre, og kløyveren gjør jobben 😘
Jeg trur det er første gangen jeg har måkt frem ved, som jeg skal kløyve 🤣
Det var grått fra morgenen av, men så klarnet det opp og ble nydelig 💙🩵💙
Herr Dompap kom på besøk da jeg spiste middag ❤️🖤❤️❤️❤️🖤
Tja, ikke så mye som det ser ut til, men en god start. Ca 350 kubber ble kløyvd i dag 🖤
Måtte gå meg en tur etter middag ☺️ og her er restene etter sesongens skispor. Lurer på om jeg gidder å prøve de i løpet av ferien 🤔 det hadde jo vært fint å gå til Måsafjell ⛷️
Uten bil får jeg klare meg med vanlig sykkel og beina 😘 syklet opp til Gulsetmarka, hvor det var et par “ti på topp Telemark” som jeg ville ta 💕
Fantekjerringkollen var først ut 🩵
Her var det hogd siden sist…..men like fint
Kom inn i skogen etter hvert…..
Koselig med varder undervegs…..
Og jeg har virkelig sansen for de som pynter opp turstiene slik, til glede for store og små 💕
Ikke lett å se, men her er det bratt…..
Kjettinger og tau til å holde seg i 😘
Og “heldige meg” var plutselig litt på jobb, måtte ta noen pauser og ha kontakt med foresatte ☺️ de pausene trengte jeg 🙃
Endelig oppe og flott utsikt. Tenkte på de som løp i området her på lørdag….. heldiggriser, men fy så tungt. Det hadde jeg aldri klart, tenkte jeg. Hadde ikke klart å gå løypa en gang (88km).
La ut bilde på Ti på topp Telemark også 🩷
Wow, se på den tjukke rota 🙃
Nede ved Åletjern beundret jeg de irrgrønne bjørketrærne 💚
Jeg visste ikke veien til Tinnskollen, men så på kartet at det lå på andre siden av vannet, enn Fantekjerringkollen…..så da gikk jeg på den fine grusbelagte stien/ turvegen til dette skiltet dukket opp…..
Jeg gledet meg til å gå på fremmed sti og storkoste meg selv om det småregnet litt.
Markas underlag på “stiene”…
Gulsetmarka er mye brukt, derfor brede stier. Jeg synes det er greit at det er slik nær byer og store steder. Flott at folk kommer seg ut i naturen…. 💚💚💚
Obs….vegsperring 🤣
Møtte folk på Tinnskollen. Spurte om vegen videre og fortsatte ferden….
Gikk og tenkte på hvor viktig det er å komme seg ut, viktig for vår fysiske og psykiske helse, uansett. Jeg har venner med “dårlige kropper”, smerter og plager, men de som kommer seg ut på en eller annen måte har det bedre enn de som sitter inne. Om man kjører og setter seg utenfor bilen, sykler el-sykkel eller går/løper…..det viktigste er bare å komme seg ut. Kjenne på lufte, lytte til fuglene og roen som naturen gir 💚☺️💚
Humla var tung i kroppen i dag, men jobbet ivrig med noe 💚💛💚
Her snudde jeg meg plutselig….husket på at jeg glemte å ta bilde på toppen 🙈
Og plutselig var jeg nede ved Åletjern igjen, og jeg har blitt enda bedre kjent i Gulsetmarka 💚🩵💚
Jeg syklet innom et hagesenter, hadde fått gavekort fra min skjønne venninne Trine. Ønsker meg en gul klatrerose her ☺️ den ble rosa 🙈 de hadde ikke gule klatrerose. Det blir fint uansett 🩷🌸🩷
Så var tiden inne, jeg kunne hente bilen på verkstedet, pakke den full og dra på hytta.
Oj, det er visst vinter 🤍😱🤍 heldigvis kunne jeg gå oppå snøen bort til hytta. (jeg får måke i morgen) 🤍🤍🩷🤍🤍
Veden ligger klar og venter på at jeg skal kløyve den utover uka 🤣
Vel, vel…..jeg elsker egentlig snøen, men 🤔
Lurer på om det er ok skiføre på Raaen 🤔
Det ble fyring i hytta resten av kvelden ❤️ må få varme i den kalde hytta før jeg skal legge meg. Jeg er heldig som kan dra hit og nyte det enkle liv. Særlig nå når utgiftene har stått i kø 🙃Fikk dette i gave fra dattera mi for flere år siden. Ordene er veldig sanne… Det sitter i hodet! Dagen i dag var egentlig en pyton dårlig dag i utgangspunktet, for jeg hadde jo ferie og planlagt den på hytta. Ferie er IKKE å være hjemme og gjøre hverdagsting. MEN så kom jeg meg på tur, fikset bilen, dro på hytta og sitter her og er storfornøyd. 25000 skritt og 11 km på sykkel gir energi. Gleder meg til resten av ferien ❤️🤍💙
I dag hadde jeg avtalte med dattera om å gjøre rent i hønsehuset hos henne….. og “avfallet” skulle vi legge i bunnen av mine nye hageprosjekt 😘
Plutselig fant jeg ut at jeg ville prøve å ta kvister fra hennes solbærplanter, og se om de vil slå rot hos meg 😘 i tillegg til at jeg tok opp/dro opp bringebær hos henne (ville planter som hun har på naturtomta si) 💕
Nå mangler det bare jord her, så kan jeg “plante” mais og poteter 🌽🥔Her blir det bringebær, trenger bare mer jord og flere planter….det fikser jeg snart 💕Her har jeg rips og solbær 💕
Det er jo søndag, men vi koste oss sammen. Ordnet med hønsehuset og hagene våre…..og bare var i lag 💕
Vi koste oss med middag, og jeg slo henne i et slag yatzy 😘 vi har laget vår egen variant, spiller ett slikt ark om gangen 💕
På ettermiddagen var det kamp på stadion…. mot Fredrikstad. Vi tapte 😭 sukk
Og sukk igjen….
jeg har en ukes ferie foran meg, men bilen er i stykker 😪 hva gjør jeg da 🤔 hadde tenkt meg på fjellet en tur, ordne med ved og nyte hyttelivet. Planen var å dra opp i kveld 😪
Vel, vel, sånn er livet….jeg får sjekke om jeg får fikset bilen i morgen. Hvis ikke må det bli ferie hjemme…..uten bil…på sykkel…
Jeg elsker i utgangspunktet fysiske utfordringer, men ett sted går grensen, selv for meg 🙈 da er det fint å melde seg som “support” for sønnen ☺️
Det fine med å bare hjelpe til er å få være i miljøet, prate med folk, utveksle erfaringer med løping på ulike nivå og med ulike mål.
Jeg skjønner godt at folk kan elske å løpe i terreng….bare ikke 88 km, som dette løpet er….eller jo, jeg skjønner hvorfor de gjør det, men jeg er bare ikke så sprek selv.
Det er mestringsfølelse ❤️
Bliva måtte krysses til fots….
forfriskende på en varm løpedag ☺️
Noen stier var smale,
men pyntet med hvitveis 🤍🤍🤍
Ved Løveid sluser måtte jeg vente en god stund….kom i prat med kjempehyggelige folk (til og med en som het det samme som meg til etternavn, så vi fant ut at vi kanskje er i slekt 🤣)…..
Her ved Løveid sluser kjører Victoria opp hver sommer 🩷🩷🩷
Nå har løvetennene begynt å blomstre,
vi hater og elsker dem.
De er et utrolig vakkert ugress 💛💛💛
Vi fikk besøk av to flotte svaner 🤍🤍
Det ble en flott dag på mange måter. Nydelig vær, sosialt, fikk trimmet litt, kost meg med Odin, barnebarn (som var med første halvdel av dagen), og for meg er dette rein rekreasjon og nytelse 🩷💛🩷
Sønnen kom seg i mål på litt over 15 timer, og vi er stolte av han. Han perset med god margin fra tidligere år ☺️
Men, det var også en “spennende” dag…for bilen fant ut at han ville streike, innimellom 😪 av og til startet den, og av og til ikke 😪
Jeg møtte to karer som sa at det var bare en liten kostnad å få fikset det, men de kunne ikke hjelpe meg….manglet verktøy og en liten del som må byttes. Etter mange forsøk, fikk jeg bilen hjem til slutt, så håper jeg noen kan fikse den til mandag 😘 jeg har jo ferie og har tenkt meg en tur på hytta 🙃